Ulriken, verdens flotteste skyskraper!!!

Da jeg reiste som utvekslingsstudent til USA i 1985, dro jeg med helt spesifikke bilder i hodet og jeg hadde klare forventninger til hvordan mitt frie og ubekymrede amerikanske eventyr skulle utarte seg. Mine referanser var filmer som;  Deltagjengen, Breakfast Club og St. Elmos fire…

Nå skulle;

•  teite foreldre erstattes av frittenkende og liberale yankeer
•  kjedelige hverdager  snues til fest og gøy
•  NRK vike for drøssevis av kanaler
•  trasige lærere skulle byttes ut med kule Richard Gere lookalikes
• trangsynte venner gi sin plass til «open minded» Amerikanere
• fritid på EPA forvandles til fantastiske opplevelser i USA
• og lille trasige Bergen skulle erstattes av storby med skyskrapere og MC Donalds

 

Og gikk det sånn???       Not so much…….

På 80 tallet solte alle seg toppløs i Norge, I USA holdt jeg på å bli arrestert for blotting da jeg prøvde på det samme….

Før første skoledag fulgte «mor» i huset meg rundt for å introdusere meg for potensielle venner. «friends that do not smoke»……jeg trodde selvsagt hun mente hasj, men neida…  jeg fikk ikke være venner med noen som røykte overhodet… Jeg var 18 år….. og gjemte sigarettene litt bedre etter det….

Da jeg i en «open diskussion» time på skolen sa at jeg var for selvbestemt abort, ble jeg angrepet og kalt morder… Læreren gjorde et halvhjertet forsøk på å be klassen akseptere at i Europa respekterte man ikke liv på samme måte som i USA….

Kan man ikke si hva man mener her i Amerika spurte jeg «mor» i huset den kvelden, «of course» utbrøt hun sjokkert! «Amerika is a free country!»

«So is most of Europe» svarte jeg til hennes misbilligelse. Da jeg var så dum å fortelle om dagens diskusjon på skolen, brukte jeg resten av kvelden på å forsvare at; «nei, jeg mente ikke at David, som var adoptert sønn i huset, burde vært død!»

Jeg ble 18 like etter at jeg ankom USA og hadde både smakt alkohol og hatt kjærester. I Minnesota derimot er alkoholgrensen 21 og p-piller i en katolsk familie grunn nok til et laaaangt familieråd en lørdags formiddag. Ifølge min «søster» den gang 16 år, så hadde foreldrene hennes bare hatt sex 3 ganger. De var riktignok fire barn, men David var jo adoptert…….

En venninne; Kim,  som også var adoptert, den eneste på Rockford High School som ikke var hvit, var vel det man kan kalle en minoritet. Hun var selvsagt på let etter en identitet som alle oss andre, og som Prince fans på sin hals fant hun seg selv. Hun fikk imidlertid til svar fra sin svært så kristne mor at hun kunne få gå på hans konsert under den forutsetningen at hun skrev ned alle hans tekster og at moren kunne godkjenne dem….. Hun var 18 år……. Jeg var glad da jeg så på facebook  for ikke så lenge siden, at hun var på en av hans konserter like før han døde. jeg tror det var den første og eneste…. Kim ble aldri fullt ut akseptert i Rockford, det var tross alt ingen andre negre der ( det var lov å kalle dem det den gang), men den dagen jeg begynte på skolen heiste de det Norske flagget sammen med det Amerikanske og annonserte stolt at de hadde en Norsk utvekslingsstudent dette året….. jeg var en attraksjon og «ALLE» hadde en slektning i Norge.

Da mine foreldre kom på besøk på slutten av mitt opphold trakk mine «amerikanske foreldre» dem til side og spurte;

«Vet dere at hun bruker P-piller?» –  » Ja heldigvis» svarte min mor

«vet dere at hun har lesbiske venninner?» –  » Å mener du Judy?, ja for en herlig dame! «smilte min mor.

«hun røyker»  utbrøt til slutt min amerikanske mor oppgitt. « ja det håper jeg hun slutter med» sa min mor seg enig i og gav dem endelig rett i noe.

Jeg hadde mange fine opplevelser også. Jeg traff min venninne  Andrea, som faktisk var en meget «open minded» jente og som fremdeles er en mine beste  venninner i dag. Jeg fant tonen med David (adoptivsønnen) som viste seg å være homofil og vi hadde mye gøy sammen…. jeg fikk også et greit forhold til resten av min amerikanske familie etter hvert. Jeg reiste med andre utvekslingsstudenter rundt i Amerika og fikk oppleve fantastiske byer som Washington, Chicago og Los Angeles.  Jeg spilte teater og sang i kor, jeg festet og drakk meg full og hadde kjærester og masse venner som brøt grenser! Til slutt reiste jeg hjem igjen med tonnevis av minner og erfaringer i kofferten.

Mest av alt lærte jeg:

• at jeg hadde ganske så greie foreldre
• at jeg bodde i et fantastisk flott by
• i et land hvor man får større mulighet til å være seg selv
• at mine lærere hadde støttet meg som individ og gitt rom for ulike meninger, selv om ingen av dem minnet om Gere..
• at jeg ikke likte MC Donalds eller annen fastfood for den saks skyld, spesielt ikke når jeg så hva det gjorde med USA`s BMI
• at å ha mange kanaler VAR bedre enn bare NRK
• at fjell er mye bedre enn skyskrapere
• og at borte er bra – men hjemme er aller best!

I disse dager flytter våre siste ungdommer ut og det er både rart, trist og….. ganske deilig. Jeg tror vi er laget slik at de siste årene vi bor sammen skal vi irriterer hverandre så hemningsløst for å gjøre seperasjonen lettere for begge parter…

Jeg har vært der de er nå…. Så klar for livet….. med all verdens sannhet i jakkelommen. Den har blitt tømt og etterfylt mange ganger den lommen….

Jeg håper de reiser og opplever masse før de slår seg til ro.

Jeg håper de blir rik på erfaringer uten å ta skade.

Jeg håper de engang snur seg tilbake og tenker det samme som jeg: Ingen skyskrapere kan måle seg med Ulriken!

Jeg håper de kommer hjem.

 

VÅR BLOMST

Som en rose

like før den springer

er vår ungdom

klar for sine vinger

 

Angsten danser

med vår glede

ser hun modnes

og vil snart forlate redet

 

Husker barnet

som i sin vuggen lå

så hjelpeløs og sped

hvor er hun nå?

 

Stolt vil vi feire

Med kjærlighet i hjertet

Men dog ikke helt

Uten vemodets smerte