En ujevn sirkel bor i hodet mitt…..

Mine tanker følger veldig ofte fasonger….  Som regel sirkler….

Ta for eksempel året med alle månedene. Det er som en litt uformelig sirkel, hvor Januar begynner helt oppe og litt til høyre og de neste månedene følger sirkelen nedover til juli som danner bunnen i sirkelen. August begynner å gå oppover igjen på venstre side og desember møter januar helt på toppen. Den venstre siden er noe kortere enn den høyre fordi det er jo litt færre måneder der…

Dersom jeg legger planer fremover, ser jeg helt klart for meg sirkelen og hvor den aktuelle måneden vi snakker om ligger.. Det er som regel ubevisst, men enkelte ganger blir jeg det bevisst og da lurer jeg på om andre også har det slik?

Uken ser jeg litt på samme måte. Da er sirkelen rund og lengre på venstre side for der ligger alle ukedagene, mens fredag ligger øverst og resten av helgen danner høyre side av sirkelen. Der er mandagen nederst og litt til venstre på vei oppover igjen.

Når jeg skriver det ned og prøver å forklare det, høres det helt sprøtt ut…… også for meg… Jeg har tidligere prøvd å tegne disse sirklene, men jeg får de aldri til å se slik ut som de gjør i tankene mine…

Så akkurat nå er jeg nederst i års-sirkelen litt mot venstre på vei oppover igjen og i ukes sirkelen er jeg midt på venstre siden….. hmmmm…. nei jeg er ikke tussete 🙂

Her er et dikt jeg har skrevet om årstidene som jeg ofte forbinder med livssirkelen:

 

LIVET

Våren har forsovet seg, den strekker alle lemmer

Det hvite teppet, smeltet tom

solen som bestemmer

Langsomt males verden om

Kunsten sorgen temmer

Bakom døden er det alltid

Livet  som seg gjemmer

 

Sommeren er evig lang

når den først er her

Ingen kan vel tro at den skal reise noen gang?

Dagene er uten slutt og lykken som en hær

Fugler kvitret hemningsløst, kåte av sin sang

Helt uten frykt er de små for den bitre høst

men innerst inne vet man jo

den kommer uten trøst

 

Gule blader i vinden ligger

Nå er alt på hell

Mørket har fått overtaket og solen for seg tigger

Smertefullt å møte sorgen vondt å ta farvel

Men noen ganger kommer døden uten sine pigger

Trett av dagen gir man seg og ved de første hvite flak

Finner man naturen som på sitt siste leie ligger

 

Det hvite teppe legger seg og skjuler gamle sår

Vinteren gir nye sjanser

Blanke ark du får

Dvalen er en pause hvor allting står på vent

Utålmodighet en uvenn, frykt for tid som går

Sammen kan vi vandre, men alene må jeg gå

Den aller siste meter som jeg får