Morgenstund…..lets talk facelift…

Når jeg møter dette tryne i speilet om morgenen, er det jammen vanskelig å motivere seg for det som kommer…

Jeg undrer meg ofte på når ansiktet mitt begynte å henge? Jeg titter meg jo som regel i speilet hver dag, men kan ikke for mitt bare liv huske når jeg så på meg selv og for første gang tenkte at i DAG! I dag har ansiktet mitt begynt å følge tyngdekraften…

Jeg husker for eksempel godt når jeg fant mitt første grå hår…da var jeg ikke fylt 30! Men når øyenlokkene mine bestemte seg for å få en mer fremtredende rolle i ansiktet mitt -nei se det gikk meg hus forbi

Så hva gjør man da? Facelift? Kan ikke nekte for at om morgenen gjør jeg flere manuelle facelift på leit etter mitt egentlige ansikt. Dersom jeg drar forsiktig mot ørene på hver side, ser det faktisk ikke så ille ut. Men en kan fort dra litt for mye og da er det » the joker» som kommer frem.  Snakk om smil fra øret til øret….

Vi har jo alle sett dem på facebook – de som poster bilder av sine dradde, paralyserte og fylte «Hollywoodlookalike» ansikter……… Og la oss være ærlig; det er ikke pent!

Lepper som ligner Dolly Duck, kinn som er så fylt av restylane at hele ansiktsformen har endret seg. Panner som er så lammet av Botox at ikke engang Trump kan få dem til å løfte på et øyenbryn. Joda det er ingen rynker der….men man ser likevel at de ikke er pur unge….det er vanskelig å forklare, men vakkert er det ikke.

Og da lurer man på hvor de ekte vennene deres er? Ikke de som poster kommentarer som; «nydelige jenta!» eller «gorgeous» , samtidig som de ler bak ryggen og serverer giftige kommentarer til alle andre om hvordan personen helt har mistet grepet……- men de som har mot til å si at nok er nok. Nå overdriver du. Dette er ikke pent.

Så finnes det en mellomting? Sikkert….men jeg syns det er skummelt å tenke på å endre noe permanent i ansiktet mitt. Jeg har jo sett skrekkeksemplene på tv program som: «plastic surgery gone bad»  Vansiret for livet….

Det er ikke verdt det…… Dessuten har jeg de gode vennene, kjæresten og familien som sier at jeg er fin likevel – tross tunge øyelokk – slappe kinn – ekstra dype smilehull – og konstant bekymringsrynke enten jeg er bekymret eller ei……… Det sier de…… i hvert fall etter at dagens maske har kommet på:

Jeg ønsker dere alle en strålende dag – med eller uten rynker og tunge øyelokk!