F59B609D-F58B-403D-B7C654FC3F44B5D9-7B9852EA-8A9F-469C-A372F1AA81995E1B
Plutselig står han der med skjegg, hvit uniform og voksne manerer. Han ter seg som en mann og har en masse kunnskap som jeg ikke forstår selv når han prøver å forklare det.
Når skjedde dette?
Han har en jobb hvor han skal beskytte Norge og fedrelandet, han kan styre og navigere store krigsskip over havet, han er soldat, en leder, en kriger og en offiser. Når skjedde dette?
Han er så fornuftig! mye mer fornuftig enn meg….. Han kan så mye, så mye jeg ikke har den minste anelse om…. han råder meg og viser meg en annen måte å se tingene på. Når skjedde dette?
Det er så absurd å være mamma og plutselig innse at ungene dine ikke bare har sluttet å være barn, men at de faktisk har blitt voksne! Med skjegg og leilighet, samboer og ekte kollegaer som han er på sjøen med i månedsvis. At han gjør oppdrag for NATO og kan skyte med våpen. At han kan ting om motorer i båter som jeg aldri vil forstå. At han noen ganger smiler overbærende over sin lille mammas dumme påfunn/utsagn eller siste ide.
Det var jo i går han var en liten gutt som aldri satt i ro, det var jo i går han lekte med lillebroren sin til jeg måtte skille de to, det var jo i går han sovnet på fanget mitt, det var jo i går han gråt og jeg trøstet litt. Det var jo i går at jeg måtte beskytte ham.
- jeg måtte lære ham forskjellen på rett og galt
- jeg måtte lære ham at man skal være høflig mot voksne
- det var jeg som forklarte ting som var vanskelig å forstå… som for eksempel hvordan et barn blir til
- Det var jeg som lærte ham å gå, løpe, sykle og stå på ski
- Det var jeg som kjørte bilen til trening, skole, bursdagsbesøk og alt annet han skulle til
- Det var jeg som var viktig i livet hans
- det var meg han ropte «se da mamma» til
Hvor ble årene av, når ble han en mann?
hvor ble årene av, jeg må ha blundet lite grann
Hvor ble årene av, når tok barndommen slutt?
hvor ble årene av, hvor er min lille gutt?
Det er så vemodig at jeg vil gråte
Det er så utrolig, men la meg skryte med måte
Jeg er så stolt, han er så flink, fantastisk og flott,
Han er tvers gjennom ekte og sann!
Han er min eldste, en offiser og en Gentleman
Det er faktisk litt deilig når jeg oppdager at han fremdeles roter litt hjemme ( og på lugaren) og at selv om han kan styre en fregatt så trenger hjelpen min til å flislegge kjøkkenet. Det gjør godt når han spør meg til råds og når jeg kan gjøre noe for å hjelpe ham. Uansett hvor voksen han blir, hvor mange båter han styrer og hvor mange striper på skulderen han får – så vil jeg alltid være mammaen hans ❤
forfatterwannabe 