Jeg gråt ofte på Zanzibar…..

Da jeg fikk muligheten til å reise til Zanzibar i 2014 for å jobbe i et prosjekt var jeg spent og glad. Når jeg tenkte på Zanzibar, tenkte jeg nok som de fleste; et ferieparadis! :

badenymfe              Zanzibar er absolutt et ferieparadis også, her er jeg på stranden nord på øyen

Men jeg skulle jobbe på sykehuset der og fikk se en annen side av øyen. Prosjektet var å lære dem å bruke et anestesi middel; Ketamin som gir både god smertelindring og bevissthetstap. Det er et medikament som er lettere å håndtere enn mange andre anestesi midler, da det ikke virker negativt på pust og sirkulasjon og det er billig i bruk.

De utførte nemlig mange smertefulle prosedyrer, også på barn, uten særlig smertelindring. Det var ganske grusomt å se store sår-skift på brannskadde barn der de kun hadde fått paracetamol på forhånd… De skrikene glemmer jeg nok aldri

Dette ville vi hjelpe dem med å endre!

Jeg reiste ned dit med 2 anestesileger, men de reiste hjem igjen etter en uke – så skulle jeg være igjen en måned for å fortsette arbeidet.

Men det var andre fra Norge som også jobbet på sykehuset, i ulike prosjekter og avdelinger. Disse bodde jeg sammen med og tilbrakte min fritid med. Vi bodde alle sammen på Haukeland House, et bygg like utenfor byen Stone Town hvor også sykehuset lå.

haukelan house

Bygningen lå på et inngjerdet område med vakt, noe som virket noe overdrevent da vi aldri opplevde noe truende der nede. Men samtidig er de jo ansvarlig for vår sikkerhet når vi jobber i utlandet.

Zanzibar er 99 % muslimsk og man skal ikke gå lettkledd offentlig. Det er endel turister som ikke bryr seg om dette, men jeg hadde hørt en historie om noen som ble kastet syre på fordi de gikk i for korte skjørt og topper. Så jeg var ekstra forsiktig i starten

med hijabSånn gikk jeg de første dagene…….  jeg tuller ikke 🙂 🙂 🙂
Jeg har det med å overdrive en smule…
Etterhvert forsto jeg at det holdt å vise såpass respekt at man dekket til ben og armer og ikke viste utringninger eller noe slikt,  så da tok jeg hijaben av 🙂
uten hijab
Kleskoden gjaldt for alle heldigvis – menn fikk heller ikke gå i shorts eller T skjorte – så det var likestilling der i alle fall 🙂
juma
Jeg hadde en blogg for å holde mine venner og familie oppdatert på hvordan det gikk med meg og her er blogginnlegget fra første dag med pasienter:

Jambo!!!! ( hei!!!)

Perfekt dag i dag. Vi ( Øyvind; Helen fra England og jeg) møtte opp på Cottward B (barneavdelingen) klar for å gi Ketamin ved sår-skift! Vi var ventet! og vi fikk bestemme at vår pasient skulle være den første.

sykepleiere på mnasi moja sykepleiere på avdelingen

Dette barnet har store brannskader i ansiktet og dagen i forveien kjempet den lille gutten med alle krefter for å motsette seg behandlingen, noe vi som foreldre ( og alle andre) kan forstå må være veldig vanskelig for mor å se.

Vi gav en I.M ( = inn i muskelen) injeksjon og 2 minutter senere var det skrikende barnet rolig og stille. Han lå på undersøkelses benken og stirret ut i det fjerne. En av sykepleierstudenten oversatte det jeg spurte mor om og jeg forsto at mor var litt engstelig for hva dette var for noe. Vi beroliget ( med hjelp av student «tolken») med at barnet drømte og var uten smerte. Sår-skiftet startet og for første gang lå barnet helt i ro. Sykepleierne fikk gjort en mye grundigere jobb og for første gang fikk de bandasjert hodet.

Etterpå fikk mor bære barnet tilbake til sengen, mens jeg ble med og observerte at alt gikk bra. Ingen problemer underveis og vi var super fornøyde…..men hva med mor? Har hørt rykter om overtro og tanker om onde ånder mht anestesi ol..

Vi har en fantastisk barnesykepleier fra HUS, som snakker flytende swahili og vi hentet henne for å tolke: «Mor var strålende fornøyd, glad for at gutten hadde vært smertefri og ikke redd i det hele tatt. Hun ville at vi skulle gjøre dette neste gang også!» Vel neste gang er i morgen ( lørdag) kl 09.00 ( de gjør sår-skift hver eneste dag! Så selvfølgelig reiser jeg på jobb i morgen også! En fantastisk start på et superviktig arbeid, så stolt og glad over å være en del av dette!!!!

Vel ettermiddagen gikk med til en avskjedslunsj med Øyvind og Guttorm, de følte seg som to fedre som forlot sin datter på folkehøyskole… 🙂 men jeg klare meg fint….selv om det var rart å bli alene igjen med prosjektet…. Godt å vite at de bare er en telefon unna og at jeg har deres fulle og gode støtte i ryggen 🙂

Etterpå reiste jeg ut til en øy med det britiske teamet, der så vi massevis av eldgamle skilpadder og snorklet i azurblått hav 🙂

stor skilpadde

 

 Så nå er jeg helt alene tilbake….bortsett fra de ca 20 som bor her på Haukeland house 😉 heldigvis….men prosjektet mitt er jeg alene om…

Gleder meg til fortsettelsen i morgen.

Ha en god helg godt folk

Hakuna matata fra Zanzibar!

Det var mye veksling mellom opp og -ned turer. Det er ikke lett å komme til et annet land og prøver å overbevise dem om at det de praktiserer ikke er bra nok – det er klart at det vil bli motstand. Jeg vet ikke selv hvordan jeg ville reagert om noen kom til vårt sykehus her hjemme og ville endre på vår praksis. Det var jo ikke det at de ønsket at pasientene skulle utsettes for smerte – men de var skeptisk til medikamentbruk da de fryktet avhengighet, hjerneskade og så var det endel overtro blant pårørende og pasienter…. Ketamin virker nemlig slik at det kan virke som om pasienten er våken da de har øynene åpne og kan ha litt armbevegelser ol…. De var da redd for at pasienten var besatt av en ond ånd….

utenfor sykehuset

Men noen av legene på de ulike avdelingene fikk etterhvert opp øynene for fordelene dette medikamentet gav, både for pasientene og dem selv…pasientene lå jo i ro og gjorde arbeidsoppgavene deres enklere, så jeg fikk etterhvert mange pasienter. Jeg gikk med mobiltelefon på området og så ringte de ulike avdelingen etter meg når de trengte assistanse av meg. Jeg fikk tilnavnet «Ketaminlady».

minor surgery                                      en av behandlings-stuene hvor jeg var ofte

Jeg hadde mange pasienter – ofte barn

oppvåkning fra ketamin

Det var store sår-skift – tømming av absesser – beinbrudd og sying.

Men det var jo  også en utfordring, for det var jo ikke meg som skulle løpe rundt å gi Ketamin, men de som skulle lære å gjøre det selv….jeg var der jo bare en liten stund. Etterhvert fikk jeg dem ( i all fall noen av dem) til å ta over mens jeg overværte prosedyren og jeg håper virkelig at de bruker medikamentet idag.

Det som var vanskeligst var at jeg aldri fikk helt innpass på brannskadeavdelingen, der de behandlet mange barn med store brannskader. Der var det noen bestemte sykepleiere som mente at daglig bruk av Ketamin ville gi fare for hjerneskade og dette formidlet de til foreldrene som selvsagt ikke ønsket å bruke medikamentet da…. Jeg prøvde mange ganger å argumentere at innen medisin skal vi ikke mene og tro men forholde oss til det forskning sier men kom aldri i mål på den avdelingen. Det plager meg enda å tenke på hva de barna blir utsatt for…

Det var en voldsom selvjustis på øyen og de som brøt loven ble ikke sett på med milde øyne. Alkoholikere eller narkomane var ikke mye verdt. Husk dette er en muslimsk øy og man skal ikke bruke rusmidler overhodet.. Jeg ble ringt etter av en kvinnelig lege. Hun var fra Zanzibar, men hadde utdannet seg i russland og ver en av de få som ikke dekket til hodet sitt. Hun skulle gjøre et sårskift på en un gutt som var så mørbanket at jeg aldri har sett maken. Jeg spurte om han hadde vært i en bilulykke? Nei sa hun, han er en tyv!

Det viste seg at han hadde blitt tatt i å stjele og var blitt banket kraftig opp – hun var den eneste som ville behandle ham på sykehuset…… Noen ganger overlevde ikke de som kom ut for denne selvjustisen…..

tyv på ortopedisk avdeling
Den unge gutten takket meg med tårer i øynene og spurte om jeg ville være så snill å komme tilbake neste gang de skulle behandle såret hans??
Jeg gikk mye rundt på hele sykehuset , gikk dit noen trengte meg. Jeg var ofte på nyfødtavdelingen og hjalp dem med å legge inn veneflon( nål i blodårer) på de aller minste. Her jobbet en norsk sykepleier og lege – som ofte ringte etter min assistanse.
Jeg måtte da gå gjennom fødeavdelingen, som besto av 40 senger i et stort rom og her lå ofte 2 og 3 kvinner i samme seng!
De lå på tvers i sengen og fødte…eller med sitt nyfødte barn! jeg lyger ikke!
Det var et utrolig syn.
De hadde to føde rom, men her fødte kvinner omtrent hele tiden så det var fåtall som fikk plass der inne.
En dag jeg kom gående gjennom rommet, ropet en norsk jordmor som jobbet der på meg og ville ha hjelp med en setefødsel….
hmmmm ikke helt mitt arbeidsområde tenkte jeg, men må man så må man…
Jeg hjalp til og ut kom et barn til slutt…Hun pustet ikke med det samme og jeg måtte gi henne litt hjelp en liten stund, men plutselig skrek hun til 🙂
Det var en fantastisk følelse og jeg ville egentlig ikke gi henne fra meg til mor…..men innså at kjæresten nok ville bli litt overrasket om jeg kom hjem med en liten mørk baby på armen… 🙂
setefødsel
Det var en fantastisk opplevelse – men da vi gikk på badet for å veie henne , lå det 3 døde babyer på benken inntullet i noen tepper. En reality sjekk av de tøffe…..Det dør mange barn under fødsel på Zanzibar.
Vi hadde heldigvis fritid og kveldene tilbrakte vi ofte på taket til Haukeland house hvor vi fikk ut frustrasjoner, gråt en hel del og trøstet hverandre.  Noen helger reiste vi bort for å få en avveksling fra en ganske tøff hverdag
jumping i zanzibar
Zanzibar har masse flott å by på – natur – flotte strender og nydelige mennesker. Zanzibarene er vennlige og flotte mennesker. 
Jeg hadde mange utrolige og uforglemmelige opplevelser i tiden min på Zanzibar  – både positive og negative. Dersom du ønsker å lese mer om det så kan du google; Janecke på Zanzibar så finner du min gamle blogg fra den tiden 🙂
Ha en strålende dag!! Hakuna Matata (=  ingen bekymring)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s