JEG ER DØDELIG FORELSKET!!

bergen by night

Du tar i mot meg hver dag om jeg vil….

Du gir meg fantastiske opplevelser

bolten

Du er der alltid – om ikke like fristende hver dag – men altid er du der…..

Jeg er en ivrig bruker – en stor tilhenger og fan – jeg snakker godt om deg til alle

Jeg VET at uten deg hadde jeg ikke overlevd – rent fysisk, men også mentalt…

Det er hos deg jeg lufter mine innerste tanker og følelser – de jeg ikke deler med noen andre…

kajakk i solnedgang

Det er hos deg jeg kan gråte fritt eller le høyt

Det er hos deg jeg fatter mot på nytt – henter meg selv inn igjen

Det er hos deg jeg tar de store avgjørelsene – løser problemer og får orden på tankene

Det er hos deg jeg virkelig lever og kjenner meg religiøs

svolvær geiten

Det er hos deg jeg kjenner på takknemligheten over  livet og alt som jeg har

Du er vakker og vill – hard og mild – kald og varm – utfordrende og farlig – rolig og snill – slitsom og lett – du er nydelig og røff – Du er FANTASTISK

Jeg er dødelig forelsket i naturen – en kjærlighet som aldri vil gå over!

sandføtter

Her er et dikt jeg har skrevet med inspirasjon fra vår vake natur og årstider:

 

LIVET

Våren har forsovet seg, den strekker alle lemmer

Det hvite teppet, smeltet tom

solen som bestemmer

Langsomt males verden om

Kunsten sorgen temmer

Bakom døden er det alltid

Livet  som seg gjemmer

 

Sommeren er evig lang

når den først er her

Ingen kan vel tro at den skal reise noen gang?

Dagene er uten slutt og lykken som en hær

Fugler kvitret hemningsløst, kåte av sin sang

Helt uten frykt er de små for den bitre høst

men innerst inne vet man jo

 den kommer uten trøst

 

Gule blader i vinden ligger

Nå er alt på hell

Mørket har fått overtaket og solen for seg tigger

Smertefullt å møte sorgen –  vondt å ta farvel

Men noen ganger kommer døden uten sine pigger

Trett av dagen gir man seg og ved de første hvite flak

Finner man naturen som på sitt siste leie ligger

 

Det hvite teppe legger seg og skjuler gamle sår

Vinteren gir nye sjanser

Blanke ark du får

Dvalen er en pause hvor allting står på vent

Utålmodighet en uvenn, frykt for tid som går

Sammen kan vi vandre, men alene må jeg gå

De aller siste meter som jeg får

hjerte i skyene

 ❤ ❤ ❤

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s