Jeg leste et innlegg for ikke så lenge siden om hvordan barn påvirkes av våre fordommer ……
FOR VI HAR ALLE FORDOMMER!!
Barn kommer jo inn i denne verden uten å vite hva som er rett eller galt…
uten å vite hva som er «normalt» eller ikke…
Det er det vi voksne som forteller dem
Enten vi er foreldrene deres
eldre søsken
besteforeldre
lærere
barnehagepersonell
naboer
tanter
onkler
eller vilt fremmede som uttaler seg i media, på gaten eller på butikken
ALLE er vi ansvarlige for hva vi sier og ALLE burde vi være mer bevisst den store påvirkningskraften vi har på barn…..

Et lite eksempel på hvor annerledes barn tenker og oppfatter omgivelsene i forhold til voksne – dette er en historie som går 13 år tilbake;
Min yngste datter; Juni, begynte på skolen og kom i klasse med Simen som er adopter fra Korea. Simen har en lillesøster som heter Louise som også er adoptert fra samme land. I tillegg har foreldrene en biologisk datter; Malene som er den eldste i søskenflokken. Vi kjenner hele familien fordi de bor like i nærheten og Malene går i klasse med min noe eldre datter Sanne. Juni kommer hjem fra skolen i fyr og flamme en dag, for hun har en stor nyhet å komme med!!! :
«SIMEN ER ADOPTERT!!!! utbryter hun triumferende
Det visste dere ikke tenker jeg! – kunne jeg nærmest lese i ansiktet hennes…
Jeg blir litt perpleks og sier at det visste vi jo alle?
«NEI!!!» utbryter Juni indignert, «det er det ingen som har fortalt meg!!!»
«Ja men du ser vel at han ser litt annerledes ut enn deg?» fortsatte jeg forsiktig.
Og hun bare stirret uforstående på meg. Jeg fortsatte med å forklare at Simen og Louise så annerledes ut fordi de hadde noe som man kaller et asiatisk utseende. Hvorpå min datter igjen utbrøt høylytt:
«ER LOUISE OGSÅ ADOPTERT???? etter å ha tenkt seg om et sekund fortsatte hun: « MALENE OGSÅ???»
Igjen prøvde jeg å spørre om hun ikke så forskjell på Malene ( som jo hadde et norskt utseende) og Simen og Louise – og selvsagt gjorde hun det! Akkurat som hun syntes at hun så HELT annerledes ut enn sine egne søsken!
Jeg ble ganske overrasket – fordi jeg var helt sikker på at hun var klar over dette fra før- selv om vi aldri hadde snakket om det- trodde jeg hun hadde sett forskjellen på dem……..samtidig var det utrolig deilig å oppleve hvordan et barnesinn overhodet ikke er opptatt av forskjeller og hvilken hudfarge vi har….

Men tilbake til overskriften…..
Jeg anser meg selv som ganske fordomsfri – samtidig er ikke alle fordommer vondt ment, eller nødvendigvis negativ…. Det er bare ganske enkelt en feil vi gjør ved å anta – forhåndsdømme – eller generalisere før man har blitt kjent…. det kan også gjøres i en positiv forstand:
Alle afroamerikanere har en fantastisk rytmesans… ( det stemmer nok ikke alltid det heller 🙂
Eller negativ forstand:
Alle muslimer er terrorister…. ( igjen langt fra sannheten)
Jeg har vært svært opptatt av at mine barn ikke skal vokse opp som fordomsfulle individer og har alltid snakket med dem om å være åpen og inkluderende. At det er lov å ikke like noen om de ikke er snille med deg – men at det ikke er greit å ikke like noen bare fordi de er annerledes…

Da min eldste sønn kom hjem i 7 års alderen og spurte meg hva «en jævla homo» var (noen eldre gutter hadde kalt hverandre det kunne han fortelle), måtte jeg sette meg ned og ta en prat med ham.
Jeg forklarte at ordet «jævla» fikk han ikke bruke fordi det var et banneord og at det ikke hørte sammen med noen andre ord. Så fortalte jeg ham kort at å være homofil eller homo – betydde ganske enkelt at man ble forelsket/elsket en av samme kjønn. Enten 2 menn som var kjærester/bodde sammen/var gift eller 2 damer.
Min sønn som den gang var i en fase hvor alle jenter var noe herk, utbrøt da umiddelbart :
«Da er jeg homo for jeg vil bo med Anders (bestekompisen) når jeg blir stor.
» Det kan du – om det er det dere begge, vil når dere blir stor…» svarte jeg.
Nå ble det ikke slik 🙂 Det ble en Caroline i stedet 😉
…men jeg fikk bonusbarn etter hvert og min stesønn viste seg å være homofil. Vi hadde noen vittige episoder,( vel de er vittig retrospektivt – akkurat da var det ramme alvor!!) da han var mindre, hvorpå han kalte min andre sønn for homse når de kranglet….. han fikk selvsagt veldig kjeft fordi ingen av mine barn får bruke «homse» som et skjellsord. Og han fikk en lang reprimande om at det å være homofil var like greit som å være heterofil….og ikke noe han fikk bruke i en negativ vending…
Da han som 15 åring «kom ut av skapet» var jeg den første han fortalte det til. Da jeg spurte hvorfor meg? svarte han:
«Du er den eneste jeg kjenner som har mindre fordommer mot homofile enn jeg selv har»
Det ble jeg veldig glad og rørt over å høre 🙂

Men da nærmer vi oss sakens kjerne, for det viser seg at JO!!!…… også jeg har fordommer.
Jeg ble faktisk overrasket over at han var homofil fordi jeg syns ikke han hadde noen av de typiske tegnene jeg kanskje forventet av homofile ( snakk om å generalisere!!!) 😦
……men min kjære stesønn slo meg ikke som den typiske homofile gutten, han var overhodet ikke opptatt av mote….., eller interiør for den saks skyld….rommet så ut som et loppemarked ( han samlet på alt!! i en periode hadde han 7 skrivemaskiner…og ingen av dem virket….) Ikke brydde han seg om blomster heller…… 🙂
JA JEG VET AT DETTE ER VELDIG GENERALISERENDE……JEG PRØVER Å LATTERLIGGJØRE MEG SELV NÅ….
Men helt ærlig så tenkte jeg litt sånn…..
Jeg hadde SÅ godt av å møte meg selv i døren, innse at JO jeg forhåndsdømmer uansett hvor fordomsfri jeg prøver å være – ikke nødvendigvis i en negativ betegnelse – men likevel.
Så jeg måtte komme meg ned av min høye hest og innrømme at jeg var fordomsfull….
Jeg begynte å tenke på andre ting…
Hva ville skremme meg mest å møte på en mørk kveld? En mann med Norsk utseende eller en med utenlandsk utseende? Jeg vet ærlig talt ikke om det ville være en forskjell….. bare det å være alene ute en mørk kveld og attpåtil møte en fremmed mann ville skremme livskiten av meg ( jeg er veldig mørkeredd!) ….. men ville jeg føle meg litt tryggere hvis han var Norsk?
Kanskje….
Jeg blir sint på meg selv og jeg liker ikke å tenker slik, men samtidig må jeg være ærlig…..
Jeg tror at hvis man er ærlig med seg selv og bevisst sine fordommer – er det enklere å gjøre noe med dem, endre dem…
Ikke at jeg skal begynne å gå alene på øde steder på kveldstid uten å være redd for å treffe menn….det ville være ufornuftig, men jeg kan heller ikke tro at alle mørkhudete er voldtektsmenn…

Jeg kan jo se det på en annen måte; dersom jeg var alene ute et øde sted og traff en mann med norsk utseende ville jeg blitt redd….hadde denne mannen imidlertid kommet sammen med en av mine venner som er mørkhudet ville jeg føle meg trygg….. Så fordommen eller frykten jeg kjenner er for det ukjente…..det man ikke så lett identifiserer seg med…..
Fremmedfrykt kalles det visst…. 😉
Jeg blir litt trist når jeg oppdager slike ting om meg selv og da hjelper det å spøke om det…
Jeg er heldigvis ikke så selvhøytidelig og tåler fint at andre spøker med mine tilkortkommenheter også…
Min stesønn kjenner meg så godt – at jeg kan spøke med ham om det meste….
Så jeg refererer alltid til ham som askepott og meg selv som den onde stemora… 🙂 ❤
Og da han sa at han var homofil – men likevel ikke kunne hjelpe meg med klær, hårfrisyre og interiør…… pleide jeg å si:
«Typisk!! Vi har fått en homo som ikke virker» 🙂
Spøken gikk selvsagt på meg og mine forutintagelser og ikke på min kjære stesønns legning….
Faktisk så er han en meget flott og motebevisst ung mann i dag.. ( så litt rett hadde jeg kanskje likevel 🙂
HÅPER INGEN BLIR STØTT AV DEN INTERNE VITSEN VÅR – MIN KJÆRE STESØNN GJØR DET ABSOLUTT IKKE 🙂
Og han vet bedre enn noen at jeg har ingen fordommer når det gjelder homofile….. eller hvordan var det nå igjen??? 🙂 ❤

JEG ØNSKER DERE ALLE EN FANTASTISK ONSDAG FYLT MED KJÆRLIGHET – ENTEN DEN ER LIKEKJØNNET ELLER EI!!
STØRST AV ALT ER KJÆRLIGHETEN
❤ ❤ ❤