SUCK IT UP!!!

The English version of yesterdays post

I often tell my self that….

When I am in pain..

or upset…

when life dosent go my way

It helps!!

like a strict teacher that tells me to pull my self together…

Or like a hysteric person needing a slap in the face to calm down

Needs to wake up

to restart

This is something I have told my kids many times as well

 «Can not»

«dont dare»

«will fail»

Its all in you head!

You just have to decide that:

«I can do this!»

«I will succeed»

«Of course I can!!»

«No mountain high enough!»

When my daughter was little and hurt her self while playing, she always would get so mad at me afterwards;

«You always say; it will be fine! – It is ok» But it isn`t!! It hurts!!»

And of course she was right, it did hurt! But she was fine as well!

What was I supposed to do?

Get hysterical because of some blood on my daughters knee?

I am sure that would upset her more….

And if they kept it going for a long while, I was not the most  patient one.

I did not use the phrase «Suck it up» – but that is what I was thinking….

Instead I would say something as:

Come on, its over now. Put on a smile and some sneakers and run along…»

I am convinced that we should not spoil and pamper our children, the rest of the world wont follow up on that.. and that might come as a bit of a shock to them…..

Here are some other truths that we should prepare our children for;

LIFE IS NOT FAIR!!

Thats just how it is

Some will get more money for graduation than you!

You will think that some are prettier than you – some are smarter – some more popular.

And some win the big Lottery….

But you my sweet child are on the winning side!

Instead of looking at everyone that has more than you – turn to the world and see all of them that have so much less….

Life is unfair and YOU are the winner of the big lottery!!

NOT EVERYONE LOVES YOU NO MATTER HOW YOU BEHAVE!

Maybe your parents think you are just adorable even when you are at your most charmless behavior.

BUT sweetie, the rest of us doesn’t!!

Many parents do their children a great disservice by always letting them have their way and never give any consequences for bad behavior.

They «love» their children so much that they just can not bear to deny them anything, nor give them sensible boundaries…

BUT what does a love like that do FOR the child??

Well they often turn out to be charmless «monsters» that nobody likes….AND that is something the child pick up on…

EVERYTHING IS NOT GOING TO BE OK ….

«Everything is gonna be alright» sings av well known artist..

That is just not true!

We have to teach our children that not everything in life turns out the way we planned…

We have to prepare them for disappointments….

We are so engage in solving all our children`s problems, and that makes them incompetent in solving their own.

They are so use to running to mom or dad with every little issue….

«Thought helplessness» was a concept I heard about in nursing school. The danger of being to helpful while helping senior citizens or handicapped people with task they actually would manage themselves if we only gave them enough time…

We are in danger of doing the same to our children….

It isn`t love to rob our children of the capability to solve their own problems

LIFE ISNT ONLY ORGASMS, THERE HAS TO BE FUCKING AS WELL!

Many children gets everything so easy these days

They dont have to wait for Christmas or their birthday to get the toy they wish for….

Saturday candy has turned into Tuesday chocolate and Wednesday treat…

I remember the joy of saving up for something, maybe for a long time and then finally going to the store to buy it.

For my own money!!

Or wish for something for Christmas and not knowing if you would get it or not , the excitement and joy when opening the gift – or the disappointment when you were told it was to expensive this year….

Even better when you finally got it!

 

Or buying my first car, a wreck – BUT MY OWN!!!

Bought for my money…..THAT feeling is never achieved if you get everything you wish for all the time

When you dont work for it, the joy is short term…

Like an orgasm…..we dont want to miss out on what happens before do we??

 

PARENTS FAIL ALL THE TIME

Most of us do everything with the best intentions

often based on how out own upbringing was…

We either copy our parents – or we want to do everything different and better…

Either way – we are not perfect!

I always told my children;

YOU CAN BE WHATEVER YOU WANT – as long as you want it bad enough…

I wanted to give them faith in them selves

Support them whatever they did in life…

 

I now see that there can be a lot of pressure in that statement as well

What if you dont succeed with what you want?

Is that because you didnt want it bad enough??

Or what if you dont know what you want to do?

SOME MOUNTAINS ARE ACTUALLY TO HIGH TO CLIMB…

It is not easy being a parent

it is not easy bringing up children

But doing our very best – has to be a good thing right?

One thing is for sure, there is nothing I am more proud of than my 4 children.

And despite my flaws and mistakes as a mother – I know they love me to ❤

 

I WISH YOU ALL A WONDERFUL WEEK WITH LOTS OF UNCONDITIONAL LOVE

❤ ❤ ❤

SUCK IT UP!!

Sier det ofte til meg selv….

 Når jeg har vondt…

 Er lei meg…

eller  ting ikke går min vei…

Det hjelper…

Som en streng lærer som ber meg ta meg sammen….

Eller som en hysterisk kvinne som får en killevink for å roe seg ned…

Må liksom våkne

restartes….

Dette har jeg forkynt til ungene mine også

 «Klarer ikke»

«kan ikke»

«tør ikke»

Alt sitter i hodet!

Du må bare bestemme deg for at;

«Dette får jeg til»

«Dette mestrer jeg»

«KLART jeg kan!!»

«INGEN fjell er for store «

Da min datter var liten og falt og slo seg, ble hun ALLTID så irritert på meg etterpå:

«Du sier alltid; Det går bra!! Det går fint. DET gjør ikke det! Det gjør vondt!!!!»

Og hun hadde selvsagt rett i at det gjorde vondt, men det gikk jo bra også!!

Hva skulle jeg gjøre da?

Bli hysterisk og miste hodet fullstendig ved synet av litt blod på min datters kne?

Tror hun hadde blitt mer redd da….

Og trakk de det ut i langdrag med sutring og grining var jeg nok ikke den mest tålmodige her i verden.

Jeg brukte gjerne ikke uttrykket «suck it up» – men det var det jeg tenkte…

I stedet sa jeg nok noe som: «Kom igjen, det er over nå! På med smilet og joggeskoene og ut med deg…»

Jeg er overbevist om at man ikke må dille for mye med ungene, resten av verden kommer ikke til å fortsette med det – og det kan bli litt av et sjokk for dem når de oppdager det……..

Her er noen sannheter unger bør bli underrettet om tidlig i livet – så er de forberedt:

LIVET ER URETTFERDIG!!

Ja sånn er det bare.

Noen kommer til å få mer penger i konfirmasjonsgaver enn deg!

Du vil syns at noen er penere enn deg – noen er smartere enn deg – noen er mer populær enn deg…..

Og noen få vinner Lotto….

men DU søte venn er på vinner siden!!

I stedet for å se hvem som har mer enn deg, snu deg mot verden og se hvor mange som har MYE mindre!!

Livet er urettferdig og det er DU som har vunnet i lotto!

IKKE ALLE ELSKER DEG UAVHENGIG AV HVORDAN DU OPPFØRER DEG!

Det kan godt hende at foreldrene dine mener at selv når du er på ditt mest usjarmerende så er du helt fantastisk.

MEN det søte venn gjør IKKE resten av verden!!!

Mange foreldre gjør barna sine en bjørnetjeneste ved å la dem få viljen sin og oppføre seg som de vil uten konsekvenser.

De «elsker» barna sine så høyt at de ikke orker  sette grenser for dem….

Men hva gjør en slik kjærlighet FOR barnet?

Jo de blir et totalt usjarmerende monster som ingen liker…..OG det merker et barn!

ALT ORDNER SEG IKKE ….

«Det løser seg» synger en svensk artist…

«det gjør det all tid..» fortsetter han….

Det er jo ikke sant!

Vi må lære barna våre at alt i livet ikke alltid går som man hadde tenkt

Vi er så opptatt av å hjelpe ungene med ethvert problem de måtte ha og det gjør dem dårligere stilt til å løse egne problemer…

Det er bare å løpe til mamma eller pappa så fikser de det….

«Lært hjelpeløshet» var et begrep jeg lærte i sykepleierutdanningen… ; Det at man hjelper eldre eller handikappede med oppgaver som de egentlig kan mestre selv om vi bare gir dem litt tid.

Vi må passe oss for å ikke lære barna våre det samme…

Det er ikke kjærlighet å frata ungene evnen til å løse egne problemer….

Mange unger får alt opp i hendene i dag.

De trenger ikke en gang å vente til bursdagen for å få den siste leken eller jakken de ønsker seg….

Lørdags-snop har blitt til både tirsdags kos og onsdags-sjokolade…

Jeg husker så godt den gleden det var å spare til noe, gjerne over lengre tid og så ENDELIG kunne gå i butikken og kjøpe det.

For mine egne penger!!

Eller å ønske seg noe til Jul uten å vite om man fikk det, spenningen og gleden når du pakket opp – men også skuffelsen da man ble forklart at det var for dyrt i år….

desto bedre når man endelig fikk det…

Eller å kjøpe sin første bil, en skranglekasse – MEN HELT MIN EGEN!!!

Kjøpt for egne penger…..DEN følelsen kan ikke måles med noe man får opp i hendene…

Vi fratar barn den følelsen hvis de aldri må vente på noe – ønske seg noe…

Når man ikke jobber for noe blir gleden kortvarig…..

Som en orgasme…..man vil vel ikke gå glipp av det som skjer før???

FORELDRE GJØR FEIL HELE TIDEN

De fleste av oss gjør alt i beste mening….

ofte basert på hva vi selv opplevde i barndommen

enten kopierer vi foreldre våre – ellers så skal vi gjøre ting helt annerledes og bedre Uansett så er vi ikke perfekte

Jeg sa alltid til ungene ;

«DU KAN BLI AKKURAT HVA DU VIL – bare du vil det sterkt nok»!

Jeg ville gi dem troen på seg selv

Støtte dem uansett hva de gjorde her i livet.

Jeg ser nå at det kan ligge mye press i en slik setning..

Hva om man ikke lykkes med det man vil?

Hva om man ikke får det til

Ville man ikke sterkt nok da????

Eller hva om man ikke vet hva man vil?

OG NOEN FJELL ER JO FAKTISK FOR STORE Å BESTIGE…..

Det er ikke lett å være foreldre

Det er ikke lett å oppdra barn

Men at vi gjør vårt aller beste – må vel være bra det og?

En ting som er helt sikker er at det ingenting jeg er så stolt over som mine 4 barn

Og til tross for alle mine feil og mangler som mor – vet jeg at de er glad i meg også ❤

 

ØNSKER DERE ALLE EN STRÅLENDE UKE MED EN MENGDE UBETINGET KJÆRLIGHET

❤ ❤ ❤

TING JEG IKKE HELT FORSTÅR….

1. Bot for ikke å bruke bilbelte på bussen…..

«Nå kontrollerer Statens vegvesen beltebruk i busser over hele landet. Det er slutt på muntlige advarsler. Glemmer du beltet kan det koste deg 1500 kroner i gebyr. [19.09.2016]»

Det har også vært en langvarig kampanje for at folk skal bruke setebelte på bussen.

Misforstå meg rett – jeg er helt enig… og jeg bruker alltid bilbelte i bussen…..

Nesten alltid….

Det er nemlig mange busser som ikke har belter i bussene sine….og det er visst helt ok? Hører ikke mye om bøter til buss selskapet da?

Når jeg tar bussen hjem fra jobb, kjører bussen for det meste på motorveien i 80 km i timen…Da er det kjekt å tenke på alle ombord i bussen inkludert meg er usikret og vil bli kastet rundt i bussen med en vekt til en flodhest dersom vi kolliderer…..

Og ikke nok med det, busser har også ståplasser????? Så hvis jeg sitter i et sete med setebelte får jeg bot om jeg ikke bruker beltet – samtidig som bussen kan ha 44 mennesker stående i bussen? PÅ motorveien???

Dette sier  statens vegvesen om saken; «Det finnes flere ulike busstyper, og ikke alle har krav til belte. Busstyper uten krav til belte og med ståplasser, er ment for lavere hastigheter og med hyppige av- og påstigninger.» 

Men vi som tar bussen vet at ofte blir andre busser satt inn i vår rute og da er det busser som ikke er ment for motorveien på motorveien likevel. ..

Jeg har skrevet brev til skyss om dette, men får til svar at de har fått dispensasjon til å ha det slik…… hvor er sikkerheten vår da?

Jeg mener det burde være et krav til buss selskapene at alle busser må ha bilbelte og ingen ståplasser. Er bussen full? Ja da må flere busser settes inn i ruten!!

Hvor er statens vegvesen i denne saken???

 

2. «Oj, du har en stor kvise på nesen»

Hva tenker folk når de sier sånt?

At de kommer med en viktig opplysning som eieren av kvisen ikke var klar over? Nå er det sjeldent at jeg har kviser lengre, men jeg husker godt hvor irriterende det var i ungdomstiden når enkelte påpekte slike selvfølgeligheter….spesielt min mor var flink til det…..

(Fant ingen bilder av meg selv med kviser….ikke fordi jeg aldri hadde noen, men mistenker sterkt at alle slike bilder umiddelbart ble kassert 🙂

 

3. «Kjører du motorsykkel?»

Spørsmålet blir ofte stilt når jeg ankommer i fullt kjøreutstyr og en hjelm hengende på armen. «Nei, jeg tar bussen har jeg lyst å svare da» 🙂

Det er jo bare vittig og ikke noe jeg irriterer meg over 🙂

 

4. Folk som snakker høyt i mobiltelefonen.

Enkelte syns det er helt greit å dele sin telefonsamtale med f.eks. alle andre på bussen… de har tydeligvis ingen hemmeligheter….

MEN vi andre ønsker ikke å høre!!!

Jeg hører på lydbok når jeg busser og enkelte ganger er det ikke høyt nok  volum på denne, til å overdøve en eller annen luring sin telefonsamtale.. 😦

Jeg skjønner ikke – at de ikke selv, innser at de forstyrrer andre mennesker?

Nei da er det bedre med min mor som er redd noen rundt henne skal høre hva hun sier, så hun legger en hånd rundt munn + mobil – og ligner en russisk spion….. 🙂

4. Mennesker som alltid fokuserer på det negative.

Noen har alltid noe negativt å si om alt!!!….

Det går ikke en dag uten at de kommer med noe oppgulp av kritikk, surmuling eller negativitet…..

Det er jo så mye kjekkere å smile, være hyggelig og ha det kjekt!!!

En bekjent hadde vært på en fantastisk ferietur og da jeg spurte hvordan det hadde vært, var det første ferie-minnet som ble nevnt negativt; En eller annen tulling som hadde plukket med fingrene i buffeen….

Ekkelt ja…men er det det ferie-minnet som sitter sterkest igjen etter et cruise i Caribien??? Det er jo trist i så fall….

Negativt snakk får frem negative følelser hos alle som hører på.

Jeg velger ofte å unngå å omgås slike mennesker – rett og slett fordi de gjør meg sur..

JEG ØNSKER DERE ALLE EN STRÅLENDE UKE – MED BARE POSITIVE MENNESKER RUNDT DERE!!

❤ ❤ ❤

The dream is still alive!!!

todays post in English

My book at the top shelf

Among the best sellers

Fantastic reviews

Readers loving the characters

The captivating stories

Makes them cry

laugh

smile or get angry

The dream still lives in me

This is my goal

Sometimes I really believe I will succeed

Other times,….not so much

I haven’t been writing much lately

Haven prioritised it

Hundreds of excuses;

new job…

a lot to learn there

The office at home was occupied by my mother…( but she moved out 2 months ago…)

I `ve been spending a lot of time at the golf course ( but there hasn’t been much of that in this weather either)

I have to exercise ( but haven’t done so well in that department either if I am being honest..)

So no I have to pull my self together and start writing again…

I don’t think I can blog as often as before, but I will write every week..

I have written a lot on my book already and the goal is to finish it in 6 months from now ( my previous goal was during 2017…)

I urge you all to ask me about my progress…

How I am doing?

How the novel is coming along…

Who knows – maybe I can call myself a real writer in 2018???….

I WISH YOU ALL A WONDERFUL WEEK

❤ ❤ ❤

And remember; if it rains there is always a good book!

 

 

Drømmen lever…

Min bok på øverste hylle

Blant bestselgerne

Fantastiske anmeldelser

Folk elsker karakterene

De fengslende historiene

Får dem til å gråte

Le

Smile og bli sint…

Drømmen lever i meg

Dette er målet

Iblant tror jeg fullt og fast at jeg vil lykkes…

Andre ganger «not so much»

Den senere tid har jeg ikke skrevet mye

Ikke prioritert det..

Funnet på unnskyldninger som

ny jobb…

….mye å sette seg inn i…..

kontoret hjemme opptatt av min mor...(men hun flyttet for 2 mnd. siden…)

mye tid på golfbanen ( ikke vært mye vær til det de siste ukene..)

Må trene ( ikke vært så flink der heller om jeg skal være helt ærlig…)

Så nå tar jeg meg selv i nakken og setter av tid til skriving igjen…

Blir nok ikke blogg – fullt så ofte som før, men jeg kommer i alle fall til å skrive ukentlig…

Jeg har allerede skrevet mye på boken og målet er å sluttføre den i løpet av de neste 6 månedene… ( egentlig var det innen utgangen av 2017… 😦

Og jeg oppfordrer dere til å mase på meg…

Etterspør om jeg skriver på romanen…

Hvor langt jeg har kommet….

Hvem vet – kanskje jeg kan kalle meg forfatter – helt på ekte i 2018??

JEG ØNSKER DERE ALLE EN STRÅLENDE UKE

❤ ❤ ❤

Og husk; regner det, så finnes alltid en god bok 🙂

 

 

WE DID IT!!!

Todays post in English

This past year we have;

practiced

planned

talked about it

Looked forward to it

been anxious

doubted

believed

hoped

been singing

sold tickets

recruited sponsors

sold more tickets

told our friends

our family

our colleagues

and acquaintances

AND SUDDENLY THE DAY IS HERE!!

4th of November 2017

Our own wardrobes

for the «girls»

 

and the «boys»

Who prepare in different ways…

 

make up mirrors, divas for one day, laughter and singing

To be on the stage for the first time in

GRIEGHALLEN!!!!

dress rehearsal with a anxious and a bit irritated conductor 🙂

She just wants us to do our best

….she keeps everything together

after all this is her big plan being fulfilled…

And lucky us get to be a part of it!!

My boyfriend is rehearsing over and over again

he is so nervous about his big solo number

so am I 😉

And then the audience is here…

we are backstage warming up

 

So excited

so nervous

Will it be a good performance?

In we go….

and the curtain goes up…..

OMG WHAT AN EXPERIENCE!!!!!

the audience is ecstatic

the songs sits just right tonight

and the band is great

All the soloists performances are the best ever

2 hours goes by so quickly

standing ovations

and then it is over….

To soon!!!

We want to go back in!!

Sing more

But it is over…

Out to meet the audience in the foyer

Thank you so much to all of you that came and supported us

You made our night!!

We hope and believe you also had a great time.

Then we drank champagne

and partied into the night..

 

THANK YOU SO MUCH

OUR WONDERFUL CONDUCTOR

FOR THIS FANTSTIC JOURNEY

YOU ARE THE BEST!!!

❤ ❤ ❤

 

VI GJORDE DET!!!!

Det siste året har vi;

øvd

planlagt

snakket om det

gledet oss

kvidd oss

tvilt

trodd

håpt

sunget

solgt billetter

skaffet sponsorer

solgt flere billetter

mast på våre venner

på familien

på kollegaer

og bekjente…

OG PLUTSELIG SÅ VAR DAGEN HER

4 November 2017

Møte tidspunkt 12.00

Egne garderober

til jentene

og til «guttene»

som forbereder seg på hver sin måte….

Sminkespeil, divanykker, latter og sang

For første gang stå på scenen

I GRIEGHALLEN!!!!

Generalprøve med en spent og litt irritabel dirigent 🙂

Hun vil jo at vi skal yte vårt beste….

…..holder i alle trådene…

 dette er først og fremst hennes plan som settes ut i livet…

OG HELDIGE OSS FÅR VÆRE MED!!!!

Kjæresten øver og øver…

nervene ligger utenpå

hos oss begge 😉

Så begynner salen å fylles

Vi står backstage og varmer opp

Grugleder oss

Blir det bra?

Kommer publikum til å like det?

Så er det inn på scenen og teppe går opp……

OMG FOR EN OPPLEVELSE!!!!!

Salen koker

Sangene sitter

Bandet «ruler»

Alle solistene leverer «best ever»!!!

2 timer flyr av gårde

Stående applaus…

Og så er det over….

Alt for fort!!!!

Vi vil inn igjen!!!!

Synge mer

Men det er over for denne gang….

Ut i foajeen for å møte publikum

Tusen takk til alle dere som kom

Tusen takk til alle dere som gjorde kvelden til en fest for oss

Vi håper og tror vi gjorde det samme for dere!!

Så er det bare å feire oss selv!!

Drikke champagne

Feste videre inn i natten!

TUSEN TAKK

TIL VÅR FANTASTISKE DIRIGENT

FOR AT DU TAR OSS MED PÅ SLIKE REISER

Du e best!!!

❤ ❤ ❤

 

 

The largest bill we gave to the kids…..

Yesterdays post in English

A colleague of mine is waiting for her new apartment to get ready

…and in the mean time she stays a few nights here end a few nights there….

Its exhausting she says…

to be on the move all the time

I can easily understand…

to be moving is tiresome

not have all your belongings in one place is stressful

I have done it for a short period of time

and didnt like it at all!

BUT everything is doable for a short period

as long as you know its short term, you can easily deal with it…

And then I start thinking about my own 4 children

They experienced their parents getting a divorce at the ages of 7-9-12 and 14…

 

We had shared custody of course

Thats what we wanted and that was what the children wanted..

One week at moms

and one week at dads..

I missed them so much the week when they weren’t at my place

so did their dad when they weren’t at his house

Our kids missed what ever parent they didnt stay with…

In addition maybe they missed their favorite sweater?

Their football gear that they had forgot to take with them

Their handball?

The bike?

Maybe they slept better in the bed at moms house?

Maybe all their friends were living where dad did?

They were constant moving throughout most of their upbringing..

«I hate Sundays» my daughter once said

Why?

Thats the day she had to pack for next days move…

A day that should be relaxing and free from stress

She had to pack and think of everything she needed for the next week..

We changed to 14 days each place after a while

but then the «missing each other» also got worse..

For all of us

So whats my point?

Could we have done something different?

Maybe….

But I dont know what….

Not get divorced?

No, that wasn’t an option…

Should we have kept their childhood home and let them stay there – and then we adults could move back and forth?

That would no doubt have been the most fair arrangement

But doable?

Over a time periode of 13 years?

I doubt it….

BUT

Our kids didnt suffer

We were friends

didnt fight

worked together to raise our kids the best way that we could

Didnt speak ill of each other

didnt put them in a loyalty conflict

at least not consciously

STILL

It is a price to pay

and it is the children that gets the largest bill

Maybe it isnt much we can do about that

But we should at least acknowledge what we do to them

Give them understanding for what they are going trough

And at least not add to their bill with fighting, loyalty conflicts and adult-shit!!

They DONT deserve that!!

My daughter once said to me…

When I was pretty upset…

Because for the third time that week…

I had to drive her to her dad to pick up something she had forgotten..

«It’s not me that have decided that I have to have 2 homes!!! So you just drive mom!! 

I nodded quietly, got into the car and drove her to pick up the things she just HAD to have..

I Wish you all a wonderfully week

❤ ❤ ❤

 

 

Den største regningen ga vi til ungene….

En kollega venter på ny leilighet og i mellomtiden bor hun litt her og der..

Det er slitsomt syns hun….

å bytte bosted hele tiden…..

Det forstår jeg godt

Å være på flyttefot er stress

det å ikke ha alle tingene sine på en plass er stressende

Jeg har gjort det i kortere perioder selv

og likte det dårlig

MEN det går for en stund

så lenge man vet det er kortvarig, kan man fint takle det….

Det er da jeg tenker på mine 4 barn…

De ble skilsmisse barn i en alder av 7 – 9 – 12 og 14 år…

Vi hadde selvsagt delt omsorg for ungene

Det ønsket ungene og det ønsket vi….

En uke hos mamma…

og en uke hos pappa….

Jeg savnet dem veldig når de ikke var hos meg

Det samme gjorde pappaen når de ikke var hos ham…

Ungene våre  savnet nok den de ikke var hos den uken…

I tillegg savnet de kanskje favorittgenseren…

eller fotballtøyet de hadde glemt å pakke med seg…

Håndballen?

sykkelen?

Kanskje de sov bedre i sengen de hadde hos mamma?

Kanskje det var flest venner i gaten hos pappa?

De var på konstant flyttefot i store deler av oppveksten…

«Jeg hater søndager» sa min datter en gang

Hvorfor?

Det var pakkedag for å flytte til det «andre» huset/hjemmet neste dag…

Den dagen som skal være avslappende og fri..

Måtte hun pakke og tenke på alt hun kom til å trenge den neste uken…

Vi gikk etter hvert over til 14 dager hos hver av oss..

men da ble også savnet større

For oss alle

Så hva er poenget mitt?

Kunne vi gjort noe annerledes?

Kanskje…..

men jeg vet ikke hva…

Latt være å skille oss?

Nei, det var ikke et alternativ…

Skulle vi beholdt barndomshjemmet deres og så kunne vi voksne flyttet til og fra annenhver uke?

Det hadde utvilsomt vært mest rettferdig!

Men gjennomførbart?

Over en tidsperiode på 13 år?

Neppe.

Ungene våre led ingen nød

Vi samarbeidet helt fint

Var venner

Kranglet ikke

Snakket ikke nedsettende om hverandre

Satt dem ikke i en lojalitetskonflikt

I hvert fall ikke bevisst….

LIKEVEL

Det er en pris å betale ved en skilsmisse..

og det er ungene som betaler den største regningen..

Vi kan kanskje ikke gjøre så mye med det..

Men vi må i iallfall anerkjenne det vi utsetter dem for

Gi dem forståelse og kred for det de gjennomgår

Og ikke minst; ikke øke regningen med krangling, lojalitetskonflikter og faenskap!

Det fortjener de IKKE

Som min datter sa en gang…

…..da jeg var meget oppgitt….

 fordi jeg for 3dje gang den uken….

måtte kjøre henne ut  til pappaen for hente noe hun hadde glemt:

«det er ikke jeg som har bestemt at jeg skal ha 2 hjem!!! – så bare kjør meg du mamma!»

Jeg nikke stumt, satt meg bak rattet og kjørte henne for å hente det hun bare måtte ha…

Jeg ønsker dere alle en fortsatt strålende uke

I selverkjennelsen tegn……

❤ ❤ ❤