Jeg skulle besøke min venninne i Bodø en sommer.
Skulle dra alene med mine 4 barn som den gang var 2-4-7-og 9 år.
Det går jo fint tenkte jeg… 🙂
Jeg skulle jo bli kjørt til flyplassen i Bergen og bli hentet på flyplassen i Bodø….
så den eneste utfordringen var flybyttet på Gardermoen…..
NO PROBLEM!!
Da vi kom til Oslo ble jeg superstresset. Jeg hadde sett feil på flybillettene og trodde landingstidspunktet var tidspunktet neste fly skulle boardes…
Vi hadde nemlig landet 10 min før tiden…
Jeg sprang med en unge på armen og en i hånden – mens min eldste fikk beskjed om å leie med seg lillebror….
Vi løp panisk gjennom gangene….
Unger gråt og jeg kjeftet.
Da vi kom frem var det tomt i gaten og ingen fly utenfor…..Jeg løp hysterisk bort til nabogaten og forklarte at jeg hadde mistet flyet
«Hva skal jeg gjøre???» Nærmest gråt jeg…
Den vennlige flyplass ansatte sjekket billetten min og kunne fortelle at vårt fly gikk først om 45 min…..
Da vi endelig skulle boarde flyet til Bodø, hadde Widerøe bestemt seg for å prøve ut en ny ordning med fritt setevalg….
første mann til mølla liksom 😦
Vel det funker dårlig med 4 unger – når de to eldste guttene løper om bord, brøyter seg frem og finner plass langt bak uten å holde av til mor og de to mindre søstrene….
Vi ble sittende med 9 rader mellom oss!!!
Da vi endelig hadde tatt av, sank jeg ned i setet og gledet meg til å komme frem og få hjelp av min venninne…..
En liten stakket stund fikk jeg hvile, men plutselig kom en kvinne frem til meg;
«jeg tror du må komme bak til din sønn, han er flysyk og spyr»!!
Jeg løp som en strikkball mellom en unge som spydde og 2 små jenter som overhodet ikke ville sitte alene igjen på setet foran…..
«MAMMA» runget mellom seterad 19 og 10!!
Tror du noen byttet plasser med meg???
NOPE!
Ting roet seg etter hvert igjen – og nå gledet jeg meg i alle fall til å lande i Bodø!
«Dette er kapteinen. Dessverre er det så mye tåke på Bodø lufthavn så vi kan ikke lande der. Vi flyr til Værnes lufthavn, så ser vi om vi kan fly tilbake om en stund»
Jeg ville bare grine. Værnes??? Hvor i helv….er det??????
På Værnes lufthavn ble vi sittende lenge i flyet, men til slutt fikk vi beskjed om at det ble buss tilbake til Bodø.
«Hvor langt er det?» Spurte jeg en medpassasjer…
«10 timer» var svaret..
Nå kjempet jeg med tårene!
Men jeg tok meg sammen og grep fatt i en flyvert. Med innbitt stemme hveste jeg:
«Vi blir alle 5 bilsyk, så hvis vi skal kjøre buss i timevis – må du hoste opp mengder med bilsyketabletter til oss!!!»
Han ilte av sted og troppet opp like etter med tabletter og drikke til oss.
Så begynte bussferden.
2 busser i kolonne mot Bodø.
Fergen vi kom på hadde kjørt et helt sirkus over i løpet av dagen, så bilister hadde allerede stått timesvis i kø…..
Da flyet ble innstilt holdt de igjen fergen ytterligere 30 – 40 min for at vi skulle få være med den…..
Det er å underdrive å si at bilistene var mildt sagt forbannet da vi ankom fergen.
Og det gikk ut over oss.
Ingen seter i restaurant var ledig og ingen reiste seg for en utslitt mor med 4 barn.
Vi skulle få gratis mat fra flyselskapet, men fergen var tom for mat….
Om bord i bussen igjen var det noen damer som forbarmet seg over meg og tok seg av 2 av ungene mine og på et vis gikk turen mot Bodø sin gang….
Da vi nærmet oss, fikk jeg låne mobilen til en av kvinnene for å avtale hvor min venninne skulle plukke meg opp.
«Vi kjører både til flyplassen og buss stasjonen» sa bussjåføren. Så vi avtalte buss stasjonen da det var lettes for min venninne.
Vi kom først til Bodø lufthavn og da kom bussjåføren i bussen foran løpende bak med denne beskjeden;
«Vi må bare skynde oss tilbake slik at vi når siste fergen hjem. Alle må av her»
Dette var i en tid hvor ikke alle hadde mobiltelefon og det hadde hverken jeg eller min venninne…så jeg fikk ikke gitt henne beskjed om at jeg likevel ikke ble kjørt til buss stasjonen…
Det siste buss sjåføren gjorde før han forlot meg og mine 4 små i nattekulden kl 01.00 – var å ringe etter en taxi til oss.
Taxien kom, ungene gråt og jeg var fullstendig utslitt.
MEN det var en vanlig taxi og vi var 5 personer!!!!
På ny ble det ringt etter en taxi, nå en MAXI TAXI – som heldigvis kom ganske fort.
«Dette skal flyselskapet betale for» forklarte jeg ham. (Det hadde buss sjåføren lovet MEG)
«Har du rekvisisjon?» spurte han og da raknet alt for meg:
Med skingrende stemme hylte jeg:
«Du må bare ikke spørre meg om noen som helst akkurat nå! Jeg har reist i over 12 timer med 4 små unger – nå er det rett før jeg klikker»
«Ta det rolig – ta det rolig» svarte han med hendene i været.
Taxisjåføren gikk inn i avgangshallen og kom snart ut igjen med en rekvisisjon.
«De prøvde å nekte» fortalte han når jeg hadde roet meg
« men da sa jeg at den utslitte 4 barns-moren som sitter ute i bilen min – HUN vil dere ikke kødde med»
Kl. 03.00 satt jeg med et glass vin på kjøkkenet i barndomshjemmet til min venninne.
Totalt utslitt, lykkelig over å være fremme, samtidig som jeg sverget på å ALDRI reise alene på tur med 4 små barn igjen…
Det er rart…men nå som mine 4 små har alle blitt voksen….skulle jeg gitt mye for å ta den turen igjen
Jeg ønsker dere en fortsatt fin uke – ta vare på øyeblikkene…
med ett så er de over….
❤ ❤ ❤
forfatterwannabe 