Først litt historie;
Lange kriger, diskriminering og rasisme har preget Sør-Afrikas brutale historie.
I 1488 kom portugiserne til landet, og etablerte handel med lokalbefolkningen. Dette ble starten på koloniseringen.
I 1652 grunnla nederlendere en skipsforsyningsstasjon, Kappkolonien, i dagens Cape Town.
Koloniseringen førte til at nesten alle opprinnelige beboere ble drept eller gjort til slaver.
Storbritannia okkuperte Kappkolonien i 1795, og det ble kamp mellom Storbritannia og Nederland om innflytelse over landet.
Da Storbritannia forbød slaveriet, emigrerte nederlendere til Sør-Afrika og dannet egne republikker. Kolonimaktene møtte hard motstand fra lokalbefolkningen som led under de europeiske kolonimaktenes styre.
I 1910 ble Unionen Sør-Afrika dannet etter to kriger mellom de opprinnelige beboerne og engelskmennene. Dette var forgjengeren til Republikken Sør-Afrika, som ble navnet på landet i 1961.
National Party (NP) som vant valget i 1948 innførte apartheid, lover som kategorisk undertrykket og ekskluderte afrikanere og fargede fra å ha politiske, sosiale og økonomiske rettigheter.
Etter massivt internasjonalt press og innføring av allmenn stemmerett ble apartheid formelt avskaffet i 1991. Samme år ble opposisjonspolitikeren Nelson Mandela satt fri etter 28 års fengsling.
I 1994 ble det første demokratiske valget holdt, Mandela ble president og apartheid opphørte.
Fokuset vendte seg så mot sannhets- og forsonings-kommisjonen som ble etablert i 1995 for å avsløre apartheid tidens forbrytelser under ledelsen til erkebiskop Desmond Tutu: «Uten tilgivelse er der ingen fremtid, men uten innrømmelse kan der ikke bli tilgivelse.»
Kommisjonen hørte mange fortellinger om forferdelig brutalitet og urettferdighet fra alle sider og tilbød katarsis ( rensning av sinnet) til mennesker og samfunn som var knust av deres tidligere erfaringer.
Kommisjonen opererte ved å la ofre fortelle sine historier og ved å la overgripere innrømme sin skyld, det ble tilbudt amnesti til de som tilstod.
De som ikke valgte å stå frem for kommisjonen ville stå ovenfor rettslig forfølgelse dersom myndighetene kunne bevise deres skyld.
Men mens noen soldater, politimenn og vanlige borgere tilstod sine forbrytelser, var det få av dem som hadde gitt ordrer eller ledet politiet som stod frem.
Statspresident P.W. Botha nektet blant annet å møte for kommisjonen.
Jeg er såpass gammel at jeg husker apartheid og hvordan resten av verden fordømte og lå press på SA om å avskaffe den forferdelige rasistiske styreformen…..og jeg husker når Nelson Mandela ble satt fri og ble valgt til president..
Nå lå jo alt til rette for et nytt og lykkelig Sør Afrika…..
Eller?????
Jeg må innrømme at jeg visste lite om hvordan Sør Afrika hadde det idag, før jeg skulle reise hit. Men jeg leste og satt meg inn i litt før jeg dro;
«Landet hjemsøkes av skyhøy arbeidsledighet, korrupsjon, omfattende strømbrudd og voldelige opptøyer.
– Dette er verdens tristeste historie, om et land som hadde ledere av verdensformat, fantastiske muligheter og var et stjerneeksempel på demokratisering.
25 år etter slutten på apartheid er situasjonen til å grine av, sier direktør ved Nobels fredssenter Liv Tørres til ABC Nyheter.
Hun har bodd og arbeidet i Sør-Afrika i mange år, og er gjesteprofessor ved Witwatersrand-universitetet i Johannesburg.
Hvis du regner med alle de som er uten jobb, og dem som desperat ønsker jobb, men har gitt opp å lete er arbeidsledigheten på rundt 40 prosent, sier Tørres.
Halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.
– Folk er sinte og dritt lei etter å ha ventet i mange år på fordelene ved demokrati. Isteden ser de at korrupsjonen har eksplodert og forskjellene har økt.
Forskjellene mellom fattige og rike i Sør-Afrika er nå blant de aller største i verden, sier Tørres.
ANC som var Mandelas parti har hatt makten siden 1994.
Nelson Mandela var en klok og flott leder, men han var gammel og gikk av i 1999.
Jacob Gedleyihlekisa Zuma er en sørafrikansk politiker som var både Sør-Afrikas president og leder av regjeringspartiet African National Congress.
Han etterfulgte Kgalema Motlanthe i republikkens presidentembete 9. mai 2009.
Korrupsjonen i landet skjøt i taket i løpet av Jacob Zumas ni år lange regime. Offentlige utgifter og statsgjelden økte.
I 1996 rangerte Transparency Interntional Sør-Afrika som det minst korrupte landet i Afrika.
I dag vurderes det som mer korrupt enn land som Rwanda, Namibia og Senegal.
Zuma trakk seg under press og gikk av som president den 14. februar 2018.
President Cyril Ramaphosa (66) har ledet partiet siden 2017, og tok over som president for korrupsjonssiktede Jacob Zuma (77) i februar i fjor.
Verden husker fortsatt ANC som Nelson Mandelas parti, og det har fremdeles mange tenksomme og modige politikere. Men de siste 25 årene har deler av partiet også vært svært korrupt, sier Tørres.
– Et av ANCs problemer er at ledelsen er delt mellom Zuma-støttespillere og Ramaphosas støttespillere. Ramaphosa har satt i gang omfattende tiltak mot og gransking av korrupsjon på toppnivå, men dette arbeidet er fortsatt i sin spede begynnelse, og de vil finne mye dritt og oppryddingen vil ta tid og være krevende.
Noen spør seg også om ikke korrupsjonen har festet seg såpass at det blir umulig å rense opp i, sier Tørres.
Så hva mener jeg med spørsmålet:
Fortsatt Apartheid????
De økonomiske forskjellene er vanvittig store i SA.
Noen sorte har kommet seg opp og frem og tilhører nå den rike middelklassen, men de fleste er fremdeles fattige og arbeidsledigheten er enorm.
De aller rikeste og mest privilegerte er fremdeles hvite og deres ansatte; hushjelper, gartnere etc er fremdeles sorte.
Det nye er at det har vokst frem en ny gruppe hvite fattige som også bor i slumområder.( Men ikke sammen med sorte)
På arbeidsmarkedet og universiteter prioriteres sorte søkere fremfor hvite.
Man kan jo skjønne tankegangen:
«nå er det vår tur, nå skal vi prioriteres….»
Men unge hvite sør afrikanere var jo ikke endel av apartheid som ble opphevet i 1994.
Å fortsette en forskjellsbehandling, bare motsatt vei er jo like galt…man retter jo ikke opp en urett ved å gjøre en ny?
SA er rik nok på naturressurser til at alle kunne leve godt, men grådighet og korrupsjon har så langt umuligjort dette.
Så forskjellene mellom fattig – rik og forskjellene mellom sort – hvit lever i beste velgående ….om litt på en annen måte…
Det har resultert i et land med mye sinne, frustrasjon og aggresjon….
Ingen føler seg trygg eller lever godt i dagens SA.
De rike har bevæpnede vakter, strøm og piggtråd gjerder rundt sine eiendommer….
Mange hvite har flyttet fra landet……
og alle andre lever i konstant frykt for sin egen sikkerhet….
Mange, mange blir utsatt for vold og det er disse vi møter hver dag i vårt arbeid her på sykehuset…
VI ER SÅ HELDIGE I NORGE 🇧🇻 🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻🇧🇻
Fantastisk å komme så nær disse dyrene🦓Vel hjemme igjen tok vi oss en løpetur på universitetsområdet.
Vaaaaaaarmt💥
Masse nyfødte apeunger-Sååååå skjønne!!
Her sitter jeg den etter min første natt i SA.
Vi ankom Johannesburg kl 10.30 om morgenen og dro i leiebil til sykehuset hvor vi også bor.
Sykehuset ligger et stykke utenfor Pretoria, mellom 2 «township»=slum.
Ingen telefoner i natt og jeg våknet opp til en deilig og solfylt morgen med 23 grader💥
forfatterwannabe 