Tomt i avdelingen…

Fredag skal vi på vår første kveldsvakt.
Når vi kommer på avdelingen er det bare 2 pasienter igjen..

Han som har vært våken siden vi kom og som fikk snakke med sin kone via IPad, er blitt flyttet til medisinsk post med hjemmerespirator! Det er veldig godt å se noen bli bedre og nærme seg hjemreise.

Jeg tenker på familien som snart får hjem sin ektemann, far og kanskje bestefar❤

Noe de absolutt ikke hadde noen garanti for.


Jeg tenker også på alle dem som fikk et tristere utfall og som aldri kom hjem igjen. 💔


«Vår» pasient som vi har hatt ansvaret for de siste dagene er dessverre verre.
Han er vanskelig å ventilerer, lungene er veldig stive og produserer mye slim. Han blir bronchoskopert (går ned med et skop i lungene for å se) og de skyller med bikarbonat.


Etterpå kjører vi ham på CT for å ta bilde av lungene.

Han kjøres deretter til Intensiv avdelingen og blir på nytt lagt i bukleie.


Nå har vi bare 1 pasient igjen i avdelingen, så det blir bestemt at også han skal flyttes ned… Igjen går hele følget med seng ned til intensiv…

Cathrine bærer akuttsekken


Plutselig er operasjons avdelingen tom for pasienter…. Vi får beskjed om å gå hjem og at vi skal overføres til hjerteintensiv- avdelingen på neste skift.


Christina som vi har jobbet med siden vi kom hit, blir plutselig veldig lei seg. Hun jobber til vanlig på en annen klinikk, hun har bare hjulpet til her på sykehuset de siste ukene….Hun skal nå tilbake til sin arbeidsplass. Hun gråter og sier hun vil savne oss.


Vi har fått utrolig god kontakt, så hun er nok lei seg fordi vi må ta farvel – det er jo vi også….. men dette handler også om at hun har mobilisert alt hun har og jobbet intensivt på denne avdelingen i mange uker.

Plutselig er det slutt. Det er nok som om luften går ut av ballongen og endelig kan hun klappe sammen. Jeg holder henne i hånden (vi har begge rene hansker selvfølgelig 😊)og gir den et ekstra trykk.

Jeg forstår…..

Jeg føler det samme.

Vi ser på hverandre med tårer i øynene.

Igjen sier jeg at jeg kommer tilbake til Bergamo og at hun må komme til Norge.
Jeg håper og tror det ikke bare blir med tanken.


Igjen kjenner jeg hvor heldig jeg er som får dra ut sånn og treffe på så mange fantastiske mennesker.


Grazie per ora Christina, lavora con te e’ stato fantastico ❤😷
Takk for nå Christina, det var fantastisk å jobbe med deg!

10 kommentarer om “Tomt i avdelingen…

  1. Kjære Janecke! ❤️❤️❤️ Tusen takk for din oppdatering. Vi tenker på deg og ditt team og på den jobben de italiensk sykepleiere og leger gjør og har gjort. Det må jo på det verste ha vært umenneskelig. Så godt å høre at pasienten som er på bedring får så god oppfølging. ❤️ Herlig for dere å møte den varmen menneskene gir dere og dette samarbeidet gjør nok at dere kommer tettere sammen!! ❤️ Ta vare på deg og sammen med alle som er glad i deg sender vi varme tanker og beundring for innsatsen du/dere gjør. ❤️Klems🌹

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s