Vi skal hjem

De siste dagene på sykehuset merker vi at pasientantallet reduseres. Det er færre intensiv pasienter og etter hvert har intensivavdelingen kapasitet til å ivareta intensiv pasientene selv.

Operasjons avdelingen stenges ned og nedvask startes der. De håper på å kunne starte opp med operasjoner igjen om ikke så lenge.

Cathrine og jeg har allerede blitt flyttet til cardiologisk ntensiv, men der planlegger de også å gå tilbake til normalen drift uten covid 19 pasienter.

Vi flyttes derfor videre til en sengepost bare noen dager senere.
På sengeposten er pasientene friskere og det er 14 pasienter innlagt. De har kapasitet til omtrent det dobbelte, så også her merker vi at det ikke lenger er så stort behov for oss.

De andre i teamet som jobber på andre avdelinger rapporterer om det samme.

Fremdeles takker de oss daglig for at vi er her, men våre teamledere innser at det er på tide å tenke på å avslutte oppdraget.

Å være i sykehuset og i avdelingen utsetter vi oss daglig for smitte og det er ikke forsvarlig å være her lengre enn det er behov for oss.

Vi vil heller ikke være til byrde for Italia ved å være her lengre enn nødvendig. I møte med sykehusledelsen og andre ledende organ, blir det bestemt at vi skal avslutte 1 uke før planlagt.

Det er godt å tenke på at vi skal hjem snart. Vi savner selvsagt våre kjære og begynner etterhvert å bli slitne, men det er likevel litt vemodig også.

Jeg sitter igjen med mange opplevelser og tanker som vil følge meg i lang lang tid fremover.

Avskjeden(e) er tøff. Først dukker Dalida fra Operasjons avdelingen opp på sengeposten når vi er på jobb. Dere må bli med meg sier hun og drar oss med. Paolo som er avdelingssykepleier på Operasjons avdelingen har sendt henne for å hente oss.

Han har kjøpt CD med Vasco Rossi til oss, en «smørsanger» som han egentlig ikke liker, men det er en «inside joke», spesielt mellom Cathrine og Paolo.

Vi takker ham varmt og har ikke hjerte til å si at ingen av oss har CD spiller….Etterpå er det bilder og avskjed med hele gjengen.
Når vi går legger Paolo knyttneven over hjertet og sier «grazie» han er tydelig rørt.

Mandag er siste dag før avreise. Først har vi webmøte med den Norske Ambasadøren i Roma. Et offisielt møte som også familien hjemme kan overvære over nett.

Vi er på sykehuset hele dagen og møter de ulike lederne for en offisiell avtakking og avskjed.
Vi donerer resten av utstyret vårt til sykehuset og lederne får en flaske Norsk akevitt, et lite vikingskip samt en padge vi har fått laget som minne om dette oppdraget.

Vi får alle sammen gaver og de har forberedt til en lekker lunsj til oss.


Paolo kommer også innom for å ta farvel på nytt.

De har også laget en takke film med bilder, musikk og personlige hilsener.
Det er mye vemod og tårer, mange flotte ord og følelser. Vi har fått nye venner og kollegaer….
Vi har fått en helt spesiell plass i hjertet til Bergamo og Bergamo vil for alltid være i våres ❤

Vi kommer tilbake sier vi om og om igjen.

Om kvelden har vi felles middag på hotellet. Taxi sjåføren, Andrea som har kjørt og hentet oss når det har vært behov, kommer med mat fra en restaurant som en venn av ham eier.

Den beste pastaen vi har fått her nede!!
Etter middag har Andrea også med en kake og vi blir så rørt når han åpner boksen. På kaken står det:
« tusen takk alle sammen, fra hjertet»


I tillegg er der et bildet av vår nye «pagde» som også Andrea har fått som minne om oss.
Andrea og hotellbetjeningen får også en flaske Norsk akevitt og vi takker dem varmt for å ha tatt så godt vare på oss.

Avreisedagen starter tidlig og svært så tunge bagger blir båret i bussene.

Vi tar avskjed med det Italienske teamet som vi har delt hotell med. De reiser også hjem i dag.

Det er vemodig å reise, men samtidig godt å se at ting bedrer seg såpass at hjelpen ikke er nødvendig lengre.

På flyplassen blir vi igjen tatt imot av presse og borgermester. Vi skysses raskt og profesjonelt gjennom kontroll og får på nytt en takketale som får tårene til å komme.
«Dere har vist oss solidaritet i en svært så vanskelig tid. Bergamo vil aldri glemme det. I dag skal jeg gå hjem og fortelle mine barn denne vakre historien» sa en av dem.


Jeg kjenner jeg er på gråten også når jeg skriver dette. Jeg føler meg så privilegert som fikk reise hit å hjelpe.

SAS flyr oss hjem igjen også. Det er kun oss om bord og vi sitter på hver vår rad. Denne gang er det flyvertinnene som bruker munnbind…..for å beskytte seg mot oss…

Det er en forsmak på det som venter oss i Norge…..Vi har fått strenge restriksjoner for hva vi kan foreta oss på hotellet vi skal bo på i Oslo og karantenereglene trår i kraft så snart vi setter bena på Norsk jord.
Vi kommer fra Lombardia regionen, nå er det vi som er den store smitterisikoen.

Vi er imidlertid veldig sikre på at vi er friske alle sammen. Vi har vært nøye med smittevern og passet på hverandre. Jeg har nok aldri vasket hendene så mye eller brukt sånne mengder sprit før. For ikke å snakke om påkledningen på jobb.

2 av teammedlemmene har hatt diffuse symptomer på ulikt tidspunkt under oppholdet. Begge ble satt i rom karantene til test svarene viste negativt. Da ble det jubel og salsadans i fullt smittevernutstyr i korridoren på hotellet.

På Gardermoen lander vi og er så vidt innom på en passkontroll i den gamle ankomsthallen, før vi blir skysset inn i 2 minibusser på vei mot The Hub i Oslo.

På veien står min kjære datter og kjæresten og vinker til oss når vi kjører forbi. De har syklet fra leiligheten sin bare for å vinke meg velkommen hjem.

Tårene renner der jeg står på kne foran i bussen og vinker til henne som jeg ikke har sett på over 2 måneder ❤

På the hotellet får vi hver vårt rom fordelt over 2 etasjer som er satt av til oss. Vi får ikke bruke heisen eller være i resepsjonen og får et mingleområde som er avsperret for andre. Følelsen av å være spedalsk er kraftig til stedet.

Det er pressekonferanse med ledelsen og enkelt intervjuer etterpå. Helse minister Bent Høie kommer og takker oss personlig for innsatsen, det samme gjør direktøren i DSB og i helsedirektoratet.

På middagen blir vi plassert på hvert vårt bord, men det er vi vant med, vi har sittet sånn i ukesvis.


På bordet står det en forrett: pasta!!!! Heldigvis er det bare en spøk, vi har nemlig spist vår andel av pasta for lang fremtid.

Vårt kjære teammedlem Bjarte Askeland har også en stor overraskelse på lager!! Han har snakket med en venn som kommer og har intimkonsert for oss.


Han er ikledd samme type beskyttelses utstyr som vi har brukt i flere uker så vi ser ikke hvem det er med en gang. Overraskelsen og gleden er stor når han kler av seg! Sondre Lerke!!

Neste dag er det testing av alle teammedlemmene. Vi testes for Korona virus, MRSA og evt antistoff mot viruset.
Om kvelden like etter middag får ALLE! Beskjed om at vi er negativ!! Vi er ganske stolte og glad!


Vi samles i møterommet for nok en overraskelse og blir veldig glad da det viser seg å være et knippe kjente personligheter som har sent en velkommen hjem hilsen til oss.

Nå er hjemreise dagen kommet og jeg kan knapt vente til jeg er i armene til min mann.

Dette har vært et tøft og annerledes oppdrag. Minnene vil nok sitte i lenge.

Det har også vært en spesiell opplevelse og den har beriket meg med erfaringer, gode minner og nye venner og kollegaer.
Jeg gleder meg til å sitte på en fortauskafe i gamlebyen i Bergamo og drikke vin med Christina, Paolo, Dalida og alle de andre.


Andra Tutto Bene!
Alt blir bra!

4 kommentarer om “Vi skal hjem

  1. Hei Janecke. Jeg skjønner godt at du blir rørt av å skrive om det du har opplevd. Tårene renner når jeg leser 😘 Takk for at du skriver og deler.
    Velkommen hjem 😊💕

    Liker

  2. Hei Janecke.
    Blir både stolt og rørt av din historie. Teamet ditt er UNIK. Takk for at eg fikk ta del i det du forteller

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s