To Bergamo with love <3

Onsdag kom forespørselen……

Italia hadde sendt EU en bønn om hjelp i Koronakrisen og Norge vurderte å sende sitt NOR EMT ( Norwegian Emergency Team).

Alle vi i teampoolen fikk mail med forespørsel om vi ville delta. Jeg tok en rask telefon til min mann, dette var ikke en avgjørelse jeg kunne ta på egen hånd. Sa han nei kunne jeg ikke dra. Han sa ja. Vi hadde faktisk allerede snakket om muligheten for at denne forespørselen ville komme… allerede en uke tidligere. Min avdelingen hadde redusert drift og vi var i beredskap for å kunne hjelpe på intensivavdelingen om de ble overbelastet, så langt hadde de fint tatt unna det som var pasienter selv og hadde fremdeles god kapasitet. Bølgen, om den kommer til Norge er ventet på et senere tidspunkt.

Så snakket jeg med mine 4 barn. Det var ikke alle av dem som syntes det var kjekt, de syns det var litt skummelt og at det ble en lang adskillelse – men de var likevel stolt og glad over at jeg kunne bidra der det trengs mest akkurat nå.

Så skjedde ting fort….. Først var beskjeden at det ikke ble før etter påske tidligst, men plutselig kom kontrabeskjeden på lørdag; vi reiser mandag – er du klar? Det ble hurtig pakking og masse ting som skulle ordnes i siste øyeblikk. Dette er også endel av pakken, ting er uforutsigbart, vi skal være reiseklar på 48 timer, men sikkerhet og god ledelse er alltid på plass.

Mandag ettermiddag landet vi på Gardermoen og ble kjørt til Starum leir for brief, trening og klargjøring av utstyr.

Vi har trent på av- og påkledning av ulikt utstyr.

Vi har snakket og ledd. Vi har stilt tusen spørsmål, både høyt og inne i hodet:

«hvor skal vi?»

«hvor skal vi jobbe? Sykehus? Intensiv? andre steder, midlertidige korona avdelinger? »

«hvor og hvordan skal vi bo?»

Noen spørsmål er besvart, men vel så mange er «under working progress » som det heter.

Det jobbes intenst på administrativt og politisk nivå for å få alle avtaler på plass, få all logistikk planlagt og sikre at vi har det vi trenger av utstyr. Her tenker alle på alle. En av gutta kjørte ut i går og kjøpte 60 hårstrikk og rosa deodoranter til alle jentene. (De så nok litt rart på ham i butikken, han er uten et hår på hodet 🙂 )

Nå er avreisedag kommet.

Vi vet vi skal fly til Bergamo i Italia. Vi skal bo i en kommune som heter Seriate med ca 25 000 innbyggere. Den ligger 5 km utenfor Bergamo. Vi skal bo på hotell ( vi vet ikke hvilket enda) Og vi skal ha enerom spesielt mtp smitteforbygging.

seriate

Vi vet ikke hvor vi skal jobbe, hvordan vi skal jobbe, blir vi spredd ut på et sykehus? – til flere sykehus? eller får vi jobbe sammen? blir det lange vakter? snakker de godt engelsk?

Vi vet at med alt utstyret på oss, er det vanskelig å høre hva vi sier, blir ikke bedre med språkproblemer i tillegg…. Er det kjente medisiner? Står alle innstillinger på respiratorene på italiensk? hvordan skal vi kunne skrive kurver og rapporter?

Alle disse spørsmålene surrer rundt i hodene våre og vi er derfor veldig giret på å reise nå. Få svar, komme i gang…

Samtidig er det jo dette vi liker, dette som gjør at vi søker nettopp slike utfordringer som NOR EMT byr på. Uforutsigbarheten. Kravet til en enorm fleksibilitet, utfordre oss selv til det ytterste og ikke minst være til hjelp!

Jeg ble spurt ev en journalist i sykepleien om jeg er redd……

Nei, jeg er ikke redd. Men det er klart jeg er meget bevisst på faren for å bli smittet, Jeg er svært opptatt av smittevernet og rutinene som vi nå lager oss sammen. Jeg er også svært bevisst på at jeg nå beveger meg inn i episenteret for Koronautbruddet og det setter meg i en beredskapsmodus som kjennes både fysisk og psykisk. Dette blir tøft, slitsomt, emosjonelt og det hardeste jeg har opplevd som anestesisykepleier så langt. Jeg er svært spent!

Vi har hørt at det er portforbud, så når vi ikke jobber blir vi mest sannsynlig «stengt»inne på hotellet. Det blir tøft å ikke kunne ta seg en tur i fjellet på mange uker…

Men vi er klare og nå reiser vi snart!!

NOR EMT

Ønsk oss lykke til! ❤ ❤ ❤