«Nye» øyne og 65 000 kr fattigere!!

Alderdomssvekkelse av synet…..

Liker dårlig den termen… 😦

Men, i løpet av de siste 10 årene har jeg blitt mer og mer langsynt…

Jeg husker godt den første gangen jeg ble oppmerksom på det selv;

Jeg skulle blande medisiner til en narkose og en av medisinene vi bruker kommer i en liten ampulle (Ultiva)……plutselig var ikke armen min lang nok til å få ampullen tilstrekkelig på avstand slik at jeg kunne lese hva som sto på den…….

Jeg måtte få meg briller og derfra gikk det bare nedover…

Jeg ble forberedt på at synet ville bli endel dårligere umiddelbart etter at jeg begynte å bruke briller, før det stabiliserte seg..

Og det gjorde det!!

Jeg ble ganske umiddelbart avhengig av brillene for å kunne gjøre jobben min.

Det var rett og slett krise dersom jeg glemte dem hjemme….

Det var også problemer når jeg var ute på restaurant og skulle lese i menyen, eller på butikken og skulle sjekke ingredienser på et produkt……

hadde jeg glemt brillene kunne jeg bare glemme det….

Nødløsningen var å ta bilde med mobilen og forstørre det, litt tidkrevende å lese en meny på den måten

……ikke minst pinlig…..

Jeg hatet å være så avhengig av briller, men det ble mange briller etterhvert…..

både dyre fra optikeren

…..og Nille-briller,

Jeg måtte ha minst et par på jobb, flere par hjemme og i alle vesker, jakkelommer etc…

Syns jo egentlig at jeg kledde briller, det var ikke det…

Den litt frekke «lærerinnelooken» er jo absolutt noe…. 🙂

Men jeg tenkte oftere og oftere at jeg ønsket en mer varig løsning…

Som anestesisykepleier har jeg jobbet i alle operasjonsavdelingene på sykehuset

også på øye…

og det er det eneste stedet jeg syntes det var ekkelt å overvære operasjonene….

Jeg kvidde meg derfor veldig med tanken på å la noen skjære i mine øyne…

det ble DERFOR med tanken i lang tid…

Så reiste jeg til Bergamo, Italia for å bistå dem under det store koronautbruddet der.

Hospitale bolignini april 2020

Å stå i fullt smittevern-utstyr umuliggjorde muligheten for å ta av og på briller……

Jeg måtte enten ha dem på hele tiden og da ville jeg kun se på helt nært hold og ellers bare tåkedis.

Eller jeg måtte gå uten og dermed ikke være i stand til å kunne lese endel viktig info…….

Jeg valgte det siste…..

Det vanskeliggjorde jobben og det var pinlig å måtte si at jeg ikke kunne lese hva som sto på enkelte ordinasjoner etc….

Tanken på å operere øynene ble igjen aktuell……

Men dråpen kom først da jeg var kommet hjem igjen og sto i akuttmottak for noen uker siden.

Vi hadde fått inn et lite barn som hadde skadet seg på et løperhjul. Hun hadde fått styret i magen og kom inn med sterke mage smerter……

Like etter ankomst ble hun akutt verre og bevisstløs…..

det ble oppdaget en stor blødning i leveren!!!!

Hun måtte ha blod raskt !!!!!

Sykepleier i akuttmottak og jeg skulle sjekke blodet sammen. ( alt blod som gies til pasienter sjekkes av to personer for å unngå å gi feil blod til pasienten)

men jeg oppdaget at jeg hadde forlagt brillene mine et sted og at jeg ikke kunne lese batch nr på blodposen uten dem,…..

Jeg kunne kanskje gjette meg til hva som sto der, så jo tallene sånn halvveis…….

…..men det gjorde jeg selvsagt ikke…..

I full fart tok jeg tak i en annen sykepleier og ba henne sjekke det istedet for meg…..

DA bestemte jeg meg!!!!!!

Nå skulle øynene opereres!

Jeg snakket med sykepleieren i akuttmottak etter hendelsen og hun kunne fortelle at hun hadde operert seg for 7 år siden og aldri angret en dag.

Jeg ringte og booket time samme ettermiddag og 3 uker senere skulle operasjonen foretas;

Jeg skulle skifte ut mine egne linser med en trifokal linse som gir godt syn både på nært og fjernt hold.

Jeg ble lovet beroligende medisin og bedøvelse av øyet – men jeg måtte være våken for å samarbeide under operasjonen….

Det ville bli satt på en øye-sperre slik at jeg ikke kunne lukke øyet og jeg ville bli bedt om å se mot et lys under hele prosedyren.

Dette er ikke fra min operasjon!

Jeg kunne ikke ha musikk på øret, da det ville være «sutling» med vann og det var dessuten viktig at de kunne kommunisere med meg underveis

De skulle operere begge øynene samme dag og det ville ta ca 15 – 20 min per øye….

JEG KVIDDE MEG SOM EN HUND!!!!

fredag morgen og dritnervøs!!

Jeg var første pasient fredag morgen og møtte opp kl 08.00.

Jeg hadde knapt nok sovet natten i forveien, sendt sms til hun som hadde operert seg for 7 år siden med 1000 spørsmål og vurdert å hoppe av bussen flere ganger på vei inn til byen…

Men jeg møtte opp!

Jeg fikk valium med en gang. De gav vanligvis 5 mg, men jeg hadde bedt om å få 10 mg.

Jeg tar svært sjeldent medisiner, så jeg var litt engstelig for at det skulle bli for mye….

…..at jeg skulle sovne og kanskje ikke puste ordentlig…

men etter en liten prat med overlegen på jobben var jeg beroliget og stappet begge pillene i munnen.

Jeg ble deretter dryppet med flere øyedråper – både for bedøvelse og for å utvide pupillene.

Og jammen ble de utvidet!!!!

Så kom kirurgen og hentet meg inn for en forundersøkelse. Nå som pupillene var store kunne han se dypere inn i øyet og forsikre seg om at jeg ikke hadde noen sykdommer som kontraindiserte operasjonen…….

akkurat der og da håpet jeg at han fant noe…..

Men ingenting var galt og jeg var klar for operasjon…..

Jeg ble fulgt inn på operasjonsstuen av kirurgen og der sto det 3 operasjonssykepleiere og gjorde klart til inngrepet…

Jeg prøvde å la være å se på alle instrumentene, i frykt for å få øye på store kniver som var ment for å skjære i øynene mine med…. Det var egentlig lett å unngå, med så store pupiller var det svært vanskelig å fokusere på noe som helst…

Så ble jeg lagt på bordet, det ble lagt et dekke over ansiktet med bare åpning til det ene øyet og øyelokk sperren ble satt på….

Jeg tror kanskje jeg sto i bro på bordet…..jeg gned ihvertfall hendene så hardt mot hverandre at noen i rommet ba meg slappe av….

Så begynte han….

Det var en merkelig opplevelse…

Ikke vondt…

Ikke ekkelt heller…

i alle fall ikke etterhvert..

….når jeg roet meg og la korsryggen ned på bordet igjen.

Jeg skulle som sagt fokusere mot et lite lys og dette virket som om det lå en 10 cm utenfor øyet…

Det opplevdes som om operasjonen foregikk der ute også…

Vanskelig å forklare…..men jeg kjente jo ingenting på øyet, ikke så jeg noe heller – det sterke lyset og de store pupillene gjorde det slik at jeg ikke kunne se noe som helst av instrumenter el lign…

Det var som om å se mot en begynnende solformørkelse, når linsen ble forsøkt lagt over det sterke lyset….

Jeg så bare masse bevegelse rundt dette lyset.

Når selve linsen ble tatt av, ble alt en tåkedis – så dukket det opp masse farger og mønstre, minnet meg om de kikkertene vi hadde som barn hvor en kunne vri på dem og så fikk man fram ulike fargespill..

Og plutselig var første øye ferdig……

Det ble en 5 min pause for at de skulle gjøre klart for neste øyet, men nå lå jeg godt avslappet og faktisk gledet meg litt til resten

……de fine fargene og mønstrene…….

Kanskje det bare var valium effekten???

Uansett gikk det 10000 ganger bedre enn forventet og etter en liten hvileperiode på et rom ved siden av kunne jeg dra hjem.

Min datter hentet meg – jeg kunne ikke kjøre bil da jeg fremdeles hadde gigant pupiller, litt tåkesyn..ikke minst påvirkningen av valium…

Men helt utrolig nok, kunne jeg se mye bedre allerede da!!!!

Det første jeg gjorde var å stille skriften på mobilen ned til den minste skrift!!!

Slik så den ut før jeg ble operert:

Slik så meldingene min ut før operasjonen …

Og slik så den ut etterpå ;

Ser selvsagt større ut på en pc – men det er den minste skrift mulig på mobilen 😁

Jeg har alltid trodd at skriften på de ulike ting så mindre ut fordi jeg hadde dårligere syn – men skriften er jo fremdeles veldig liten! Forskjellen er at nå kan jeg helt fint lese den!!!

Helt fantastsikt!

Første uken må jeg gå med solbriller ute, selv om det ikke er sol….

Følte meg ikke så veldig smart når jeg reiste til byen for etterkontroll mandagen morgen – det styrtregnet og der ankom jeg bussen med solbriller på…..

Bra ikke kjæresten var med, da hadde han kanskje fått stygge blikk 🙂

Jeg kan ikke få vann i øynene den første uken – ei heller bruke sminke

Jeg må dryppe øynene med 2 forskjellige dråper 3 ganger for dagen i 3 uker……

Jeg ser også halo ringer rundt sterkt lys, egentlig litt fint – men selvsagt forstyrrende ved mørkekjøring….men dette vil også forsvinne etterhvert…

Jeg er så utrolig glad for at jeg gjorde dette!! Allerede nå – bare noen dager etter er jeg helt fin. Noen småting vil følge med de første månedene, men brillene er kastet og det er ikke den ting jeg ikke kan lese 🙂

Dette er evigvarende og jeg kan heller ikke få grå stær med disse nye linsene.

Det kostet meg 65 000,- kroner og mange vil kanskje synes at det er alt for mange penger…….

…….men det er jo nok av dem som er villig til å bruke en formue på å operere bort andre alderdomstegn som rynker, slappe pupper etc-…… kun for estetikkens skyld…

jeg valgte heller å få tilbake mitt ungdoms syn – eneste ulempen er jo at nå ser jeg jo alle rynkene og de andre alderdoms tegnene mye bedre 🙂

Jeg ønsker dere alle en fantastisk uke med mange flotte synsinntrykk – både med og uten briller!!

❤ ❤ ❤