Teamet

NB! Pga den komplekse politiske situasjonen har vi fått midlertidig forbud mot at blogginnlegg deles på andre medier og fag/tidskrift. Så vennligst ikke gjør dette, da kan jeg ikke skrive mer reisebrev herfra. Dersom dere vet om andre som vil lese dette, be dem heller følge bloggen min; Forfatterwannabe.wordpress.com

Vi møttes på Starum 12 september, bare 24 timer etter at vi hadde fått innkalling til oppdrag.

Noen av oss hadde vært på oppdrag sammen før…..under meslingepedemien på Samoa eller i Bergamo og koronakrisen der…Andre hadde vi møtt på øvelser og noen traff vi for første gang…

Vi er alle forskjellige individer, sterke personligheter og mennesker med ulike fagbakgrunner og erfaringer;

Jordmor,gynekolog, sykepleier,barnelege,anestesisykepleier, anestesilege,intensivsykepleier, brannmann,paramedic, politi og militær…

Men ønske om å bidra i noe viktig, gjøre en forskjell og få hjelpe mennesker i nød binder oss sammen på en helt spesiell måte…

Opplevelsene her nede er svært spesielle og enkeltmenneskende vi møter i leiren griper oss dypt.  Uttrykket «folk er folk» slår meg som svært treffende i møte med flyktningene…og likheten mellom «oss» og «dem» er mye større en forskjellene…

Menneskene her er også bare foreldre som ønsker det beste for sine barn, ungdommer som drømmer om en bedre fremtid, barn som trenger omsorg og trygghet og et folk som lengter bort fra krig og diktaturer…

Det er mange gode øyeblikk og møter…

Jeg har holdt nyfødte babyer, delt fine stunder med stolte foreldre, tøyset og tullet masse med barn og fått hjulpet mange med deres medisinske problemer.

Kaja og en liten sjarmør

Blåsebobler er veldig populære og gull verdt for å avlede fra undersøkelser og andre vonde ting..

Men det er også tøffe stunder…Barn som har lidd stor overlast, som er tilbaketrukne og psykisk skadd. Voksne som er så fortvilte at de har prøvd å ta livet av seg. Sykdommer og skader som er umulig å behandle godt nok her,men som absolutt kunne utbedres og noen ganger helbredes i et godt helsevesen….

I sånne stunder er teamet mitt gull verdt …

Som når jeg er ferdig med en hjerteskjærende konsultasjon med en far og hans 7 år gamle sønn med post traumatisk stress syndrom og som ikke lenger snakker eller forholder seg til denne verden……

…..da ser Tone meg på tvers av rommet og vet at nå trenger jeg en skulder…❤

Å jobbe sammen i team på denne måten er helt fantastisk, vi kommer så nær hverandre og vi jobber oss inn i en rutine som etterhvert er både effektiv og profesjonel. Jeg er veldig stolt av det arbeidet vi har fått til så langt.

Teammøte etter endt arbeidsdag.

Da vi kom hit var det ganske kaotisk og ingenting var klart. I løpet av bare noen dager hadde vi en klinikk oppe å gå. Vi behandler ca 150 pasienter hver eneste dag.

  Jeg er utrolig stolt av det vi har fått til så langt. Vi gjør virkelig en forskjell.

Logistikk folkene våre er helt fantastisk, ytrer vi et ønske er det på plass like etter. Alt fra skillevegger til badevekt, lusemiddel eller reimer til oppheng….

Sikkerhetsfolkene er alltid i forkant, er det det minste tegn til bråk i leiren vet vi umiddelbart om det og en evakueringsplan er alltid kjent for hele teamet. Vi føler oss veldig trygg.

Nå reiser 9 av våre teammedlemmer hjem og 9 nye har ankommet. Jobb og andre forpliktelser hjemme gjorde det umulig for noen å bli da oppdraget ble utvidet. Heldigvis har NOR EMT en større pool av svært kompetente mennesker å ta av.

Vi er spent og gleder oss til å ta fatt på resten av oppgaven som ligger foran oss.

Soloppgang på Lesvos