«Guidene»

Av en eller annen merkelig grunn rotet jeg med ordene guide og tolk da vi først kom hit og begynte å jobbe. Kanskje fordi ordet interpreter er såpass vanskelig?

…..men selv på norsk kalte jeg dem guide istedet for tolk……

Dette satt seg så fast og påvirket de fleste i teamet såpass at navnet ble værende…. Vi omtaler dem like ofte guide som tolk..

Jeg husker blant annet Mette som gikk ut av teltet en gang og ropte «I need a farsi guide» 😁

Vi er helt avhengig av disse tolkene, uten dem hadde vi ikke kunnet jobbe. De fleste av flyktningene kan ikke engelsk og ofte er det lange sykehistorier og komplekse problemstillinger som kommer frem.

Bruken av medisiner og beskjeder fra oss må vi også være sikker på blir formidlet riktig og forstått.

«Guidene» er selv flyktninger. Noen bor inne i leiren, enkelte har fått egen bolig og andre har fått flytte ut i bolig for frivillige i Mytilini.

Noen få av dem har bodd i Europa lenge og har kommet tilbake for å bidra i en kortere periode.

Arabisk «guide» som bor på Samos, men som har vært her i 2 mnd for å bistå som tolk. Kan både engelsk,arabisk og gresk.

Flere av flyktningene har selvsagt lengre utdanning. Blant tolkene er det lege og radiografer etc..

«Guiden» holder seg i bakgrunnen, men er klar så snart vi trenger ham.

De fleste flyktningene snakker farsi, så det er flest farsitalende tolker. I tillegg er det pastho, arabisk, fransk, lingala,urdu, og somali.

Noen ganger må «guiden» stå bak forhenget og tolke gjennom det.

De har selvsagt en stor fordel ved å kunne snakke engelsk, både her og evt ved en videre vei inn i Europa. De får en beskjeden lønn av sine organisasjoner for arbeidet de gjør og er som sagt helt uunnværlig for oss.

«Guiden» Yasmine og meg utenfor klinikktelt 1

De er virkelig våre «guider» i denne jungelen av menneskelig fortvilelse….

Det er tøffe historier mange av flyktningene forteller oss. Både fra krig og tortur i fengsler, til flukten og livet i leiren.

Foreldre som forteller om barn som har sluttet å snakke, som ikke lenger leker med andre barn og som har trukket seg tilbake fra denne vanskelige verden de må leve i….

Kvinner som forteller om vold og voldtekter…

Menn som har alvorlige skader etter grusom tortur….

Dette gjør noe med oss og det er svært vanskelige møter….

Ved flere anledninger har jeg måtte gråte på skulderen til et team medlem, etter en konsultasjon. Jeg har heldigvis fantastiske folk rundt meg og støtten der er livsviktig.

Jeg tenker mye på hva dette arbeidet gjør med «guidene» våre…

Ali er bror til Yasmine. Han ligner veldig på Ronaldo syns vi. «Maybe, but very different life» svarer han

Vi er her i 6 uker, de er her i måneder og år….

De hører utallige historier fra egne landsmenn, i tillegg til sin egen baggasje som de bærer….

Jeg ser det påvirker dem og at de blir slitne. Jeg prøver å prate med dem om historiene vi hører sammen og være en slags støtte for dem…..men som regel er det motsatt…❤

Dette er noen fantastisk flotte mennesker. Unge som bryr seg om andre mennesker i så stor grad at de bruker all sin tid på å bistå….

Cathrine og 3 av guidene våre

At de får noen fordeler som følge av dette er klart, men det er uten tvil solidaritet som driver dem.

Jeg er så takknemlig for at jeg har fått møte disse flotte menneskene som kunne guidet mange av oss i Europa i ekte empati og medmenneskelighet ❤