Oppdatering fra Bergamo

Jeg har vært hjemme noen uker nå. Det var trist å forlate mine nye venner,men godt å komme hjem.

Var på fjellet med hunden hver dag i karantenetiden. Måtte heldigvis ikke være innendørs,men unngå nærkontakt med folk. Heldigvis er mitt favorittfjell litt bratt og ikke så mye besøkt.

Ellers jobbet jeg i hagen. Skrev handlelister og sendte kjæresten på plantasjen etter jord, stauder, busker, blomster, jordbærplast, dekkbark,prydbark, pyntesteiner etc….

Stakkar……vet ikke om han syns det var like deilig å få meg hjem….🙄

Min eldste sønn og svigerdatter kom med «karantenekurv» (som absolutt kom godt med😁)

og mange andre kom også med en oppmerksomhet på døren. Det var overveldende❤

Det er alltid litt tomt å komme hjem fra slike oppdrag. Jeg selv har jo ikke vært på så mange,men jeg har snakket med mange andre som føler det på samme måte.

Det er selvfølgelig fantastisk å se familien igjen, treffe venner og kollegaer….men når man har stått i så krevende situasjoner, opplevd så mye tragedie og sterke inntrykk er det vanskelig å engasjere seg i de mer trivielle problemene som opptar oss her hjemme..

Får vi ikke reiser til sommerleiligheten vår i Spania i sommer?

Måtte virkelig påskeferien på hytta gå fløyten??

Når får vi gå på nattklubb igjen?

Hvorfor skal vi ikke samles til fest?…….

Jeg er bare glad jeg kan gå ut uten munnbind…

….at jeg i det hele tatt får gå ut…

ikke bare se på fjellene fra bussvinduet til og fra jobb…

Jeg er så glad for at jeg ikke har mistet noen jeg kjenner til Covid 19…..

At jeg selv er frisk…

Det er urettferdig å forvente at andre skal forstå det jeg har sett……

….at de ikke skal få lov å ha problemer fordi de ikke er like store….

Dette vet jeg….

…men likevel kjemper jeg en indre konflikt….

Å ikke bli belærende….

Moraliserende….

Irritert….

Eller rett og slett forbannet…

Men som før, glir jeg sakte og sikkert tilbake til normalen…

Opplevelsene kommer litt på avstand og jeg blir litt mindre hårsår…

Men jeg vil aldri glemme….

Jeg melder med Paolo og Christina. Ting går sakte men sikkert tilbake til normalen i Bergamo også.

Paolo har fått t-skjorte med 🇧🇻😁

27 mai skriver Paolo at de kun har 10 pasienter innlagt på Ospidale Bolognini- ingen på intensiv. (Det var 440 da vi ankom sykehuset.)

Christina har dratt på sommerferie i de vakre alpene i Nord.

Det er slutt på portforbudet og man kan gå ut uten munnbind.

Jeg skulle ønske jeg kunne vært der nå!!

Men jeg kommer tilbake når det er mulig, skriver jeg tilbake.

Den enorme oppmerksomheten fra pressen er over. Selv for meg som liker oppmerksomhet er det faktisk deilig. Det ble litt mye….

Det er grenser for hvor mye man kan «skvise» ut av de opplevelsene vi har hatt…

Ikke alt vi kan eller vil dele heller…

Det er litt stressende å være på vakt og forsiktig med hva man sier. Vil ikke skape «sensasjonsoverskrifter» som tar fokuset fra det som er viktig…

Menneskene

Utfordringene

Samholdet

Lidelsen

Sorgen……💔

Jeg tenker ikke på Bergamo som «dødens by»!

Jeg har fortsatt med å lære Italiensk….

Hadde ikke noe forhold til Italia før jeg dro til Bergamo, nå vil det for all tid ha en plass i mitt hjerte….

Jeg har forelsket meg i folket og gleder meg til å utforske landet.

Men nå er jeg hjemme igjen og nyter sommeren. Jeg koser meg med familie og venner.

Fjellet får besøk av meg flere ganger i uken.

Livet er godt og Covid 19 er lite tilstedet i hverdagen akkurat nå.

Men jeg savner teamet og treningsøktene vi hadde sammen. Latteren og de dype samtalene. Jeg savner Cathrine og humoren hennes.

Vi har alle dratt hver til vårt og holder foredrag om det vi har opplevd. Vi er ikke eksperter på Korona, men har fått noen erfaringer man kan dra nytte av her hjemme.

Jeg savner også Paolo, Christina og alle de andre..

Jeg føler meg rik og privilegert som får knytte slike bånd med så fantastiske mennesker samtidig som jeg får gjøre noe meningsfylt.

Jeg ser samfunnet her hjemme åpnes mer og mer opp og forhåpentligvis beveger vi oss mot normalen igjen.

Dette gjelder dessverre ikke for alle land og jeg sender håp og varme tanker til dem. Hvem vet kanskje jeg snart skal ut på nytt oppdrag?

Ber de om hjelp så kommer vi!

Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min og sendt meg så mange fine og oppmuntrende ord. Det har varmet mer enn dere kan forstå. Jeg skriver kun når jeg har noe å si, så det blir nok lengre opphold iblant. Men jeg kommer sterkt tilbake.

Passa una bella estate🌞

Ha en fin sommer 🌞

En utålmodig sjonglør 😓

 

Planen er klar…..

Det er bare til å sette i gang….

Skulle helst vært påbegynt i går……

MEN:

Det må søkes kommunen og vente i 3 uker på svar…

Men før det…… må snekkeren komme og tegne fasade endringene vi ønsker og faktisk sende inn søknaden…

Men vi må først få svar på garasjesøknaden fra kommunen…fordi det ikke er vits å lage ny inngang på endeveggen om ikke det kommer garasje på den siden…

Innvendig kan vel snekkeren begynne å jobbe…??

Joooo…… men da må elektrikeren først komme å fikse løse ledninger og nye kontaktpunkt…

…..og da må rørleggeren komme for å bytte varmtvannsberederen.

Kjøkkenet skal bestilles for det tar 6 uker før det kommer….

……men da må snekkeren komme med eksakte  mål på hvor høyt gulvet blir etter lydisolering…

………men da må elektrikeren komme og fikse det elektriske som skal legges i gulvet…..

og ikke minst rørleggeren som skal legge rør til det nye kjøkkenet..

Jeg føler meg som en sjonglør med 1000 baller i luften samtidig… 😓😓

Ikke nok med det:

Huset mitt skal selges….

Så samtidig med prosjektet i vårt nye bo….

Har jeg i  huset som skal selges:

malt all furu hvit

alle lister som manglet er blitt satt opp

skader og mangler er fikset

ny fugemasse her og der…

+ flyttet masse av tingene ut i vårt nye bo, hvor det egentlig ikke er plass til noe akkurat nå….

I påsken klargjorde vi salgsobjektet for fotografering som skulle skje uken etter:

Huset ble vasket og alt overflødig og personlig  ble stuet i skuffer, skap og garasje….

Man skal visstnok få «hotell-følelse» når man ser bilder eller kommer på visning…🤔

Uteområder ble ryddet…

Høytrykkspylt – men det endte med at vi fikk vår helt egen skøytebane….

Ute blomster ble kjøpt inn….men de må selvsagt stå innendørs pga kulden…

Hagemøbler ble satt ut med puter og det hele……men der kunne vi selvsagt ikke sitte….det var jo -5 grader….

Kl 08.15 skulle fotograf komme og alt var klart.

Kl 07.10 kommer melding om sykdom og utsettelse…🤤😝😫

NEI!!!!!!! IKKE AKTUELT!!!!!

Jeg trumfet gjennom at de måtte få sendt en annen…

Hun kom 16.00….

15.50 begynte det å snø….

Men bilder ble tatt – de innomhus ble nok bra…

og heldigvis har min svoger tatt drone-bilder av huset i strålende sol i løpet påsken 🙂

Så ting kommer på plass….

Det går selvsagt aaaaaaalt for sent for en utålmodig sjel……

men men…….

Hussalg er planlagt til om et par-tre uker….

Og i går begynte «noen»  av fagfolkene å jobbe i vårt nye bo….

SATSER PÅ Å VÆRE PÅ PLASS TIL JUL……. 😁

HA EN STRÅLENDE HELG ALLE SAMMEN

❤ ❤ ❤

vi skal bruke helgen på å rive vegger…..

 

TUSEN TAKK!!!

Tusen takk for mine 2 øyne

Med dem kan jeg se naturens vakre farger, mektige fjell og solnedganger som tar pusten fra meg.

Med dem har jeg kunnet beundre mine flotte barn vokse opp:

Noen ganger lar jeg dem hvile dovent på min flotte kjæreste:

Andre ganger stråler de i kjærlighet når våre blikk møtes

Med dem kan jeg utøve mitt yrke med presisjon og overvåkenhet…

med dem kan jeg se langt etter golfballene jeg slår….

Og det er langt 😁😁🏌🏌

Med dem har jeg lest utallige bøker og brukt dem kritisk på mine egne skriblerier….

med dem kan jeg oppdage farer…

….vise mine venner at jeg bryr meg om dem

…..se andres smerte og uttrykke medfølelse og empati

…..se urett og urettferdighet

med dem kan jeg uttrykke sinne, kjærlighet og lykke

Med dem kan jeg se godheten i mennesket:

med dem kan jeg gråte både i sorg og i glede

Og når jeg er trett og lukker dem….så lar de meg hvile

 MEN

Hva har skjedd de siste årene???

Hvorfor nekter de å lese små bokstaver???

Hvorfor er ting så uklart når det kommer for nær???

Jeg må vel bare akseptere at mine øyne også blir trette…..

trette av alt jeg har sett og lest….

Så jeg må vel la dem hvile iblant…

Heldigvis kler jeg hjelpemidlene godt 😁😁😁

Tusen takk for mine øyne og alt det vakre de har – og får se….

Ha en fortsatt fin uke alle sammen….

……og hold øyene åpne for vakre hverdags øyeblikk

❤❤❤

Hva føler jeg egentlig???

Når livet plutselig byr på store endringer

Når jeg blir utfordret

Når grensene blir pushet

Hva føler jeg egentlig?

Hva føler du??

Er jeg redd?

Eller er jeg bare opprømt?

Kanskje jeg er forelsket??

Det er rart, men kroppens reaksjon er veldig lik i disse tilfellene…

Hvorfor er noen mer modig enn andre?

Hvorfor styrer noen unna utfordringer, mens andre styrter inn i dem…

Hva gjøre jeg?

Tja…. noe midt i mellom…….

Jeg liker å kjøre fort på motorsykkel…

Jeg elsker berg og dalbaner!!

Jeg reiser meg gjerne i en stor forsamling og tar ordet sånn helt på sparket…

MEN, jeg er jo ikke helt rolig og avbalansert innvendig når det skjer…

Jeg er jo nervøs og noen ganger redd….

MEN, jeg dør jo ikke av det!!

Bankende hjerte, blussende kinn, svette armhuler – som sender ut massevis av feromoner (= et duft stoff, et kjemisk signalstoff som utskilles fra kjertler) og store pupiller. Dette er reaksjoner som oppstår på adrenalin som utløses i kroppen vår. 

Jeg liker det rushet som kroppen gir i slike situasjoner

Kjenne på usikkerheten

Ta kontrollen over følelsene – i stedet for å la følelsene kontrollere meg

Det føles som en seier

Som en kamp jeg har vunnet…

Tenkt på det neste gang noe skremmer deg –  kanskje du EGENTLIG ikke er så redd? ??Kanskje du bare er opprømt?

Omfavn den følelsen som du gjør det når du er forelsket – for sannheten er at reaksjonen i kroppen er ganske like i begge tilfeller…

Du skal selvsagt ikke ta unødige sjanser eller utsette deg for stor fare…. Men kanskje den endringen i livet ditt ikke er så farlig likevel?

Kanskje du skal finne en annen jobb, dersom du ikke trives?

Kanskje du skal komme deg ut av det forholdet du ikke har det godt i?

Kanskje du skulle legge ut på den reisen du alltid har drømt om?

LIVET ER HER OG NÅ!!!!

LEV DET!!

❤ ❤ ❤

 

IT´S ON!!!

Dette skal 2018 være for meg;

Året jeg løper Bergen Halv-Maraton på under 2 timer

 sist løp jeg på 2,03

Året jeg fullfører Bergen fjellmaraton

 har gått 7 fjells-turen, men aldri prøvd meg på fjellmaraton

Året jeg fullfører min andre roman

 min første roman ble refusert i 2009, så jeg prøver igjen med #2

Året jeg flytter til Eidsvågneset

 ikke feil å drikke vin med kjæresten til denne utsikten 🙂

Året jeg kommer under 30 i handicap

gikk fra 54 til 31 i fjor….

Året jeg trener enda mer jevnlig enn året i fjor

 var ganske flink store deler av året i fjor, men avsluttet elendig

Nok et is-bade år!

badet hver uke i 2017 (bortsett fra sommermånedene – de er for pyser 🙂

2018 er året jeg skal :

spise sunnere, ha enda mer gøy, elske oftere, tilbringe mer tid med unger og familie, danse mer, le mer, synge mer, reise, nyte naturen, nyte kjæresten, nyte livet, feire stor dag 50!!! ( Ja jeg gjemmer det innimellom her så bare de ivrigste leserne får det med seg…:0)være mer med gode venner, stå på ski, spille golf, gå turer, kanskje jakt?,bestige nye fjelltopper, utfordre meg selv på nye ting, bidra til godt arbeidsmiljø på jobb, ikke begynne å røyke, nyte vin (men ikke for mye), være ærlig, være snill, være meg selv…… 

Er dette nyttårsforsetter?

Nei….det er planer! Planer som gir meg noe å strekke meg etter, som gir meg mål og gjør det lettere å organisere livet mitt.

Oppnår jeg alltid mine mål?

NOPE…..men jeg prøver og gjør mitt aller beste….

Jeg forventer aldri mer av meg selv!!!

HA EN FORTSATT FIN UKE

( i dag er det lillelørdag 🙂 Snart helg!!!)

❤ ❤ ❤

 

Flyturen fra helve………

Jeg skulle besøke min venninne i Bodø en sommer.

Skulle dra alene med mine 4 barn som den gang var 2-4-7-og 9 år.

Det går jo fint tenkte jeg… 🙂

Jeg skulle jo bli kjørt til flyplassen i Bergen og bli hentet på flyplassen i Bodø….

så den eneste utfordringen var flybyttet på Gardermoen…..

NO PROBLEM!!

Da vi kom til Oslo ble jeg superstresset. Jeg hadde sett feil på flybillettene og trodde landingstidspunktet var tidspunktet neste fly skulle boardes…

Vi hadde nemlig landet 10 min før tiden…

Jeg sprang med en unge på armen og en i hånden – mens min eldste fikk beskjed om å leie med seg lillebror….

Vi løp panisk gjennom gangene….

Unger gråt og jeg kjeftet.

Da vi kom frem var det tomt i gaten og ingen fly utenfor…..Jeg løp hysterisk bort til nabogaten og forklarte at jeg hadde mistet flyet

 «Hva skal jeg gjøre???» Nærmest gråt jeg…

Den vennlige flyplass ansatte sjekket billetten min og kunne fortelle at vårt fly gikk først om 45 min…..

Da vi endelig skulle boarde flyet til Bodø, hadde Widerøe bestemt seg for å prøve ut en ny ordning med fritt setevalg….

første mann til mølla liksom 😦

Vel det funker dårlig med 4 unger – når de to eldste guttene løper om bord, brøyter seg frem og finner plass langt bak uten å holde av til mor og de to mindre søstrene….

Vi ble sittende med 9 rader mellom oss!!!

Da vi endelig hadde tatt av, sank jeg ned i setet og gledet meg til å komme frem og få hjelp av min venninne…..

En liten stakket stund fikk jeg hvile, men plutselig kom en kvinne frem til meg;

«jeg tror du må komme bak til din sønn, han er flysyk og spyr»!!

Jeg løp som en strikkball mellom en unge som spydde og 2 små jenter som overhodet ikke ville sitte alene igjen på setet foran…..

«MAMMA» runget mellom seterad 19 og 10!!

Tror du noen byttet plasser med meg???

NOPE!

Ting roet seg etter hvert igjen – og nå gledet jeg meg i alle fall til å lande i Bodø!

«Dette er kapteinen. Dessverre er det så mye tåke på Bodø lufthavn så vi kan ikke lande der. Vi flyr til Værnes lufthavn, så ser vi om vi kan fly tilbake om en stund»

Jeg ville bare grine. Værnes??? Hvor i helv….er det??????

På Værnes lufthavn ble vi sittende lenge i flyet, men til slutt fikk vi beskjed om at det ble buss tilbake til Bodø.

«Hvor langt er det?» Spurte jeg en medpassasjer…

«10 timer» var svaret..

Nå kjempet jeg med tårene!

Men jeg tok meg sammen og grep fatt i en flyvert. Med innbitt stemme hveste jeg:

«Vi blir alle 5 bilsyk, så hvis vi skal kjøre buss i timevis – må du hoste opp mengder med bilsyketabletter til oss!!!»

Han ilte av sted og troppet opp like etter med tabletter og drikke til oss.

Så begynte bussferden.

2 busser i kolonne mot Bodø.

Fergen vi kom på hadde kjørt et helt sirkus over i løpet av dagen, så bilister hadde allerede stått timesvis i kø…..

Da flyet ble innstilt holdt de igjen fergen ytterligere 30 – 40 min for at vi skulle få være med den…..

Det er å underdrive å si at bilistene var mildt sagt forbannet da vi ankom fergen.

Og det gikk ut over oss.

Ingen seter i restaurant var ledig og ingen reiste seg for en utslitt mor med 4 barn.

Vi skulle få gratis mat fra flyselskapet, men fergen var tom for mat….

Om bord i bussen igjen var det noen damer som forbarmet seg over meg og tok seg av 2 av ungene mine og på et vis gikk turen mot Bodø sin gang….

 Da vi nærmet oss, fikk jeg låne mobilen til en av kvinnene for å avtale hvor min venninne skulle plukke meg opp.

«Vi kjører både til flyplassen og buss stasjonen» sa bussjåføren. Så vi avtalte buss stasjonen da det var lettes for min venninne.

Vi kom først til Bodø lufthavn og da kom bussjåføren i bussen foran løpende bak med denne beskjeden;

«Vi må bare skynde oss tilbake slik at vi når siste fergen hjem. Alle må av her»

Dette var i en tid hvor ikke alle hadde mobiltelefon og det hadde hverken jeg eller min venninne…så jeg fikk ikke gitt henne beskjed om at jeg likevel ikke ble kjørt til buss stasjonen…

Det siste buss sjåføren gjorde før han forlot meg og mine 4 små i nattekulden kl 01.00 – var å ringe etter en taxi til oss.

Taxien kom, ungene gråt og jeg var fullstendig utslitt.

MEN det var en vanlig taxi og vi var 5 personer!!!!

 På ny ble det ringt etter en taxi, nå en MAXI TAXI – som heldigvis kom ganske fort.

«Dette skal flyselskapet betale for» forklarte jeg ham. (Det hadde buss sjåføren lovet MEG)

«Har du rekvisisjon?» spurte han og da raknet alt for meg:

Med skingrende stemme hylte jeg:

«Du må bare ikke spørre meg om noen som helst akkurat nå! Jeg har reist i over 12 timer med 4 små unger – nå er det rett før jeg klikker»

«Ta det rolig – ta det rolig» svarte han med hendene i været.

Taxisjåføren gikk inn i avgangshallen og kom snart ut igjen med en rekvisisjon.

«De prøvde å nekte» fortalte han når jeg hadde roet meg

 « men da sa jeg at den utslitte 4 barns-moren som sitter ute i bilen min – HUN vil dere ikke kødde med»

Kl. 03.00 satt jeg med et glass vin på kjøkkenet i barndomshjemmet til min venninne.

Totalt utslitt, lykkelig over å være fremme, samtidig som jeg sverget på å ALDRI reise alene på tur med 4 små barn igjen…

 

Det er rart…men nå som mine 4 små har alle blitt voksen….skulle jeg gitt mye for å ta den turen igjen

Jeg ønsker dere en fortsatt fin uke – ta vare på øyeblikkene…

med ett så er de over….

❤ ❤ ❤

 

JAAAAAAAAAAAAAAA!!!

Akkurat det jeg trengte!!!

Noe å se frem til…..

noe å glede seg til….

I den mørkeste tiden på året

64 dager til

1536 timer

92 160 minutter

5 529 600 sekunder

OG SÅ LIGGER JEG HER!!!

Kjæresten tok grep

booket oss inn på 5 stjerners golfresort

vekk fra kalde Norge

til solfylte Gran Canaria

bort fra julemas og stress

1 uke før jul

JAAAAAAAAAAAAA!!!!

OMG vi er heldige!!!

som kan kjøpe oss slike pauser fra hverdagen…

som kan reise bort fra mas og kjas….

som kan ta tid til å gjenvinne overskuddet

pleie kjærligheten….

forbedre golf ferdighetene….

bare være…

OG NYTE;

SOL

…..travel is the only thing you buy – that makes you richer…..

Det er utrolig hvor lenge en slik uke kan vare!

Allerede nå har den begynt!!

Vi gleder oss….

forbereder oss….

snakker om alt vi skal gjøre…

smiler og legger planer…

kjenner energien vokse…

pågangsmotet øke…

ikke så slitsomt å stå tidlig opp i høstmørke..

Vi skal jo snart til syden

Ikke så slitsomt med travle dager på jobb

Vi skal jo snart ha ferie

Letter å motivere seg til å trene

skal jo snart i bikinien igjen

JEG GLEDER MEG TIL JUL!!!

………….eller i hvert fall til uken før jul

❤ ❤ ❤

 

VAKKERT!!

Noen morgener er tyngre enn andre…

Spesielt tungt syns jeg det er når jeg våkner og hører regnet tromme mot vinduet….

…….eller når jeg våkner en høstdag og det er morgen-frost og glatt på veien….

….ERGO:  jeg kan ikke kjøre motorsykkel til jobb…..

Noe som resulterer i at jeg må ta buss og reise hjemmefra 40 minutter tidligere…..

Da er jeg misunnelig på de som har høst ferie….

De som går på skole og begynner mye senere

Misunnelig på pensjonistene som har hele dagen på å gjøre hva de vil….

Misunnelig på kjæresten som kan sove i 2 timer til…….

Høsten byr på litt flere av disse tunge morgenene enn resten av året….

Det er mørkt – vått og det er leeeeeenge til sommeren…..

Men plutselig dukker overraskende vakre dager opp….

midt i alt det grå…

så uventet

og så kjærkomment

Det skal ikke så mye til …

så er energien tilbake

Jeg får ny giv

Akkurat sånn var denne helgen

Kjølig og klar

Golf med mine kjære ❤

Jeg spilte elendig, men det gjorde ikke så mye….klarte ihvertfall sånn noenlunde å innbille meg selv det….

Bare det å kunne være ute i timesvis – nyte en deilig høstsol og være sammen med dem man er glad i…

LYKKE

Så et forfriskende bad i sjøen

Slike dager er fantastisk

de nyter jeg

da er jeg forelsket i naturen

kan ikke få nok…

jeg kan ikke la være å sammenligne meg med naturen…

jeg byr også på regnfulle dager..

jeg kan også være grå og trist…..

gi lite energi til andre…

Men jeg kan også stråle som en sol

spre glede og være kjærlig og god…

være en supergod kjæreste

venn og mor..

Jeg håper jeg er flinkere enn høsten….

at jeg byr på mange flere solskinnsdager enn den gjør!

JEG ØNSKER DERE EN STRÅLENDE MANDAG – MED BÅDE SOL UT OG SOL INNE

❤ ❤ ❤

TOPPTUR – eller Topp tur? Ja takk begge deler…

Da var det den helgen igjen..

Den vi planlegger og gleder oss til hele året…

Hvilken topp skal bestiges i år?

Hvor skal vi reise?

Hvor skal vi bo?

I 9 år har vi dradd på topptur med jobben

Disse toppene har vi vært på;

Melderskin I Rosendal

Kjerag/Bolten og prekestolen

Hornelen, Store Smørstabbtind, Slogen, Fanaråken, Breidablikk og faktisk en tur opp i tårnet på Nidarosdomen….

En lege fra Afrika som hospiterte på Haukeland universitetssykehus for noen år siden skrev en kronikk om sitt møte med oss «rare» nordmenn.

Han satt i Haukelandsbakken en søndag morgen, da han så horder av mennesker toge forbi hybelen hans og videre opp mot fjellet. Han kastet på seg klærne og fulgte etter for å se hva som skulle skje – Hva det var de skulle se på???…….

Det ble en lang tur og da han forstod at de bare gikk langt opp på fjellet for å spise lunsjen sin, for deretter å gå hjem igjen…trodde han ikke sine egne øyne….

«I Afrika går vi langt for å hente noe eller komme til et sted…… «

Han stilte også spørsmålet: «hvor langt opp på fjellet må Nordmenn før de hilser på hverandre?»

Så hva gjør vi på toppen?

Vi sliter oss opp….

noen snur før toppen…

Det er helt greit

Vi spiser og drikker litt på turen….

prater masse…

Ler..

Drikker kanskje litt champagne, sider eller øl…:)

Tar «noen» bilder på toppen

Ofte med hendene i været….vet ikke helt hvorfor….men det er bare noe vi begynte med…

Bytter våte klær med tørre

Så snur vi og går ned igjen….

Vel nede feires selvsagt turen med fest og gøy

og dagen etter drar vi hjem igjen…

Hvorfor gjør vi dette år etter år?

Hva er vitsen?

hvis du spør om det….

har du aldri vært på en fjelltopp..

Opplevd den fantastiske utsikten

kjent på den «gode trette» følelsen etter en fysisk utfordring…

Dessuten;

Det er sosialt

Det er såååååå kjekt

Det er så viktig for miljøet på arbeidsplassen vår

I år var vi på Skåla i Loen

Turen gikk fra 0 meter over havet til 1848 moh. på 8 km…

Så bratt!!

Tung tur..

Kanskje en av de tøffeste vi har vært på…

Men det var fantastisk

Det var flott

Vi fikk snø på toppen

Og vi badet på 1150 moh. – ca 4 -5 grader i vannet.. ( kun 2 av oss)

Dagen etter fikk vi tatt sky-liften opp til via Ferrataen…..

neste gang skal jeg klatre den også!!!! ………..trur eg………

Der fikk vi sett basehoppere med vinge drakter hive seg utfor stupet…..

Jeg hadde klamme håndflater, men klarte likevel å filme dem….

«Tenk hvis de smeller inn i fjellveggen» gispet jeg «hva skal vi gjøre da?»

«Da er det ikke noe vi kan gjøre – da får du ringe mannen din» kom det tørt fra overlegen 🙂

(Kjæresten min er gravferds agent.. 🙂 )

Vi har hatt en fantastisk helg

Vi har storkost oss

Vi har såre,tunge og stive ben som bevis:)

vi gjør det samme til neste år

bare på et annet fjell…

TUSEN TAKK TIL DEN FANTASTISKE NATUREN VÅR!!

VI ELSKER DEG

❤ ❤ ❤

 

 

 

Dødelig fornærmet!!!

Fikk en melding med spørsmål om jeg ikke ville delta på senior turneringen i golfklubben!!!!

Det er jo flere måter å ta det på…..

Fint at de tenker på meg og vil ha meg med…

Men, senior-turnering???

HALLO!!!!

JEG?????? 

Som bare er 29????

 

 

 

Det blir jo ikke så lett å opprettholde det selvbedraget når folk inviterer meg på turnering for 50+

Jeg kunne selvsagt bare svart;

«Beklager sååååå gammel er jeg ikke!»

Jeg gjorde ikke det….

I sannhetens time så er jeg jo bare et år unnna….

 

Så hvorfor er dette med alder så viktig?

Hvorfor skal man ikke spørre en dame om alderen?

Hvorfor klamrer jeg meg til tallet 29?

Hvor var jeg egentlig da jeg var 29 år?:

Mor til 4 barn i alderen 1 – 8 år….

TRAVELT!!!

Ikke mye tid til meg selv da nei….

Men for en herlig tid!!………………….Selv om jeg ikke ønsker den tilbake..

Alt til sin tid

Hver alder sin sjarm

Men hvorfor prøver jeg da å skrelle bort alle årene som har gått??

…..for med dem forsvinner jo også;

Alle erfaringene

Alle opplevelsene

Alle ervervelsene mine

Alt jeg har lært

Alt jeg har sett

Min visdom

Mine prestasjoner

Modenhet….

 

Nå er jo ungene voksne

og vi har et helt annet forhold

Jeg kan ha vinkvelder med mine døtre og bonusbarn

Jeg kan kose meg på golfbanen sammen med min sønn og trener 🙂

Jeg kan be min eldste sønn om råd i vanskelige spørsmål – fordi han er mange ganger mer fornuftig og reflektert enn meg….

Jeg kan gjøre som jeg vil med fritiden min

 

Reise på tur med kjæresten når jeg har lyst

Jeg trenger ikke gå mer på skole om jeg ikke ønsker det selv

Jeg har en god jobb – som jeg trives med

Jeg har god økonomi

Jeg har mitt eget hus og bil

Jeg har lært meg å spille golf ( aldri en blogg uten at det blir nevnt 🙂 )

Så hvorfor vil jeg viske bort alle de årene

og klamre meg til 29??

Jeg ønsker selvsagt ikke det…

Jeg vil ha i både pose og sekk

Beholde alt jeg har tilegnet meg……..men samtidig være 29 🙂

Hvorfor???

Tja….det meste er vel spøk…

…..men det ligger vel et lite alvor i det også?

at man ikke ønsker å bli så mye eldre nå…

Ikke så mye pga utseende…..kanskje 🙂

Hver alder har jo sin sjarm som sagt…

og er man smart, er man sammen med en på sin egen alder slik at man ikke er den eneste som eldes 😉

Nei det handler vel mer om den begrensede tiden vi har her på jorden hvis jeg skal være ærlig…

Litt skremmende å tenke på…

Jeg ser helst at livet varer evig..

Jeg leste et sted at bare man trodde sterkt nok på noe….

og bare man sendte disse tankene ut i universet….

Var takknemlig for dem på forhånd…

….så ville de skje

SÅ KJÆRE UNIVERS ❤

JEG TROR FULLT OG FAST PÅ AT JEG ER EVIG 29 ❤

PÅ FORHÅND TAKK ❤

ØNSKER DERE ALLE EN STRÅLENDE ONSDAG

❤ ❤ ❤