Oppdatering fra Bergamo

Jeg har vært hjemme noen uker nå. Det var trist å forlate mine nye venner,men godt å komme hjem.

Var på fjellet med hunden hver dag i karantenetiden. Måtte heldigvis ikke være innendørs,men unngå nærkontakt med folk. Heldigvis er mitt favorittfjell litt bratt og ikke så mye besøkt.

Ellers jobbet jeg i hagen. Skrev handlelister og sendte kjæresten på plantasjen etter jord, stauder, busker, blomster, jordbærplast, dekkbark,prydbark, pyntesteiner etc….

Stakkar……vet ikke om han syns det var like deilig å få meg hjem….🙄

Min eldste sønn og svigerdatter kom med «karantenekurv» (som absolutt kom godt med😁)

og mange andre kom også med en oppmerksomhet på døren. Det var overveldende❤

Det er alltid litt tomt å komme hjem fra slike oppdrag. Jeg selv har jo ikke vært på så mange,men jeg har snakket med mange andre som føler det på samme måte.

Det er selvfølgelig fantastisk å se familien igjen, treffe venner og kollegaer….men når man har stått i så krevende situasjoner, opplevd så mye tragedie og sterke inntrykk er det vanskelig å engasjere seg i de mer trivielle problemene som opptar oss her hjemme..

Får vi ikke reiser til sommerleiligheten vår i Spania i sommer?

Måtte virkelig påskeferien på hytta gå fløyten??

Når får vi gå på nattklubb igjen?

Hvorfor skal vi ikke samles til fest?…….

Jeg er bare glad jeg kan gå ut uten munnbind…

….at jeg i det hele tatt får gå ut…

ikke bare se på fjellene fra bussvinduet til og fra jobb…

Jeg er så glad for at jeg ikke har mistet noen jeg kjenner til Covid 19…..

At jeg selv er frisk…

Det er urettferdig å forvente at andre skal forstå det jeg har sett……

….at de ikke skal få lov å ha problemer fordi de ikke er like store….

Dette vet jeg….

…men likevel kjemper jeg en indre konflikt….

Å ikke bli belærende….

Moraliserende….

Irritert….

Eller rett og slett forbannet…

Men som før, glir jeg sakte og sikkert tilbake til normalen…

Opplevelsene kommer litt på avstand og jeg blir litt mindre hårsår…

Men jeg vil aldri glemme….

Jeg melder med Paolo og Christina. Ting går sakte men sikkert tilbake til normalen i Bergamo også.

Paolo har fått t-skjorte med 🇧🇻😁

27 mai skriver Paolo at de kun har 10 pasienter innlagt på Ospidale Bolognini- ingen på intensiv. (Det var 440 da vi ankom sykehuset.)

Christina har dratt på sommerferie i de vakre alpene i Nord.

Det er slutt på portforbudet og man kan gå ut uten munnbind.

Jeg skulle ønske jeg kunne vært der nå!!

Men jeg kommer tilbake når det er mulig, skriver jeg tilbake.

Den enorme oppmerksomheten fra pressen er over. Selv for meg som liker oppmerksomhet er det faktisk deilig. Det ble litt mye….

Det er grenser for hvor mye man kan «skvise» ut av de opplevelsene vi har hatt…

Ikke alt vi kan eller vil dele heller…

Det er litt stressende å være på vakt og forsiktig med hva man sier. Vil ikke skape «sensasjonsoverskrifter» som tar fokuset fra det som er viktig…

Menneskene

Utfordringene

Samholdet

Lidelsen

Sorgen……💔

Jeg tenker ikke på Bergamo som «dødens by»!

Jeg har fortsatt med å lære Italiensk….

Hadde ikke noe forhold til Italia før jeg dro til Bergamo, nå vil det for all tid ha en plass i mitt hjerte….

Jeg har forelsket meg i folket og gleder meg til å utforske landet.

Men nå er jeg hjemme igjen og nyter sommeren. Jeg koser meg med familie og venner.

Fjellet får besøk av meg flere ganger i uken.

Livet er godt og Covid 19 er lite tilstedet i hverdagen akkurat nå.

Men jeg savner teamet og treningsøktene vi hadde sammen. Latteren og de dype samtalene. Jeg savner Cathrine og humoren hennes.

Vi har alle dratt hver til vårt og holder foredrag om det vi har opplevd. Vi er ikke eksperter på Korona, men har fått noen erfaringer man kan dra nytte av her hjemme.

Jeg savner også Paolo, Christina og alle de andre..

Jeg føler meg rik og privilegert som får knytte slike bånd med så fantastiske mennesker samtidig som jeg får gjøre noe meningsfylt.

Jeg ser samfunnet her hjemme åpnes mer og mer opp og forhåpentligvis beveger vi oss mot normalen igjen.

Dette gjelder dessverre ikke for alle land og jeg sender håp og varme tanker til dem. Hvem vet kanskje jeg snart skal ut på nytt oppdrag?

Ber de om hjelp så kommer vi!

Tusen takk til alle dere som har fulgt bloggen min og sendt meg så mange fine og oppmuntrende ord. Det har varmet mer enn dere kan forstå. Jeg skriver kun når jeg har noe å si, så det blir nok lengre opphold iblant. Men jeg kommer sterkt tilbake.

Passa una bella estate🌞

Ha en fin sommer 🌞

HELT MOLBO BERGEN KOMMUNE!?!?!

I AM BACK!!!

Beklager at jeg har vært fraværende såååååååååå lenge!!

Det har vært et veeeeeeeldig travelt år;

Jeg har giftet meg

Min eldste sønn har giftet seg

Vi har vært på bryllupsreise

Vi har kjøpt båt

 +++++ mye mer

Jeg skal fortelle om alt !!

Men  ikke i dag 🙂

Jeg lurte lenge på om jeg skulle fortsette med blogg eller ikke -om jeg egentlig har tid til det ved siden av annen skriving….. Men jeg har funnet ut at jeg savner og trenger et forum hvor jeg kan få ventilert tanker og meninger. Og akkurat i dag er jeg superforbannet og trenger virkelig å få ventilert litt!!!

BYRÅKRATI MOLBO!!!!

Vi søkte nemlig Bergen kommune i fjor om å få sprenge bort fjell på deler av tomten vår for å bygge en garasje der. Naboen hadde allerede sprengt bort 1 m inn på vår tomt ved en feiltagelse da han bygget huset sitt,  så vi hadde avtale med ham om å forlenge de skjæringene han allerede hadde sprengt bort og evt. bygge garasjen vegg i vegg med deres.
På søknaden tegnet vi ikke inn garasjen vi skulle bygge, fordi den ikke var søknadspliktig (mindre enn 50 kvadrat) – det var jo bare spregningen vi måtte søke om.
Vi fikk avslag på søknaden fra kommunen, blant annet fordi de mente det var for stor inngripen i naturen – «man måtte bevare grønne lunger på Eidsvågneset» og fordi vi ikke hadde noen hensikt med utgravningen.
Vi klaget/anket og forklarte at vi selvsagt skulle bygge en garasje der (men at den ikke var søknadspliktig) , hvorfor skulle vi ellers sprenge bort fjell?

Vi viste også til lite parkeringsplasser ellers i gaten og at skjæringen var der allerede – vi skulle bare forlenge dem.

Dessuten; skulle vi og vår tomt være ansvarlig for de grønne lungene på eidsvågsneset? Mens alle andre hadde fått utnytte tomtene sine til det fulle???

                       «Den såkalte grønne lunge på Eidsvågneset»

Kommunen avslo klagen, fordi vi måtte søke på nytt om det var ny informasjon!!! Altså nye utgifter og ny ventetid. Samtidig skrev kommunen at det var bedre egnede plasser på tomten vi kunne bygge garasjen på……
Det er bare en annen mulighet – nemlig på høyre side av huset. I frykt for å få flere avslag valgte vi derfor å endre planene og søkte om å få sprenge/grave bort på høyre side som kommunen hadde henvist til. Klok av skade fra forrige gang, tegnet vi nå inn garasjen for vise at det var en hensikt med å sprenge bort fjellknausen der. ( fremdeles er ikke garasjen av en slik størrelse at den er søknadspliktig)
Et annet problem som da dukket opp, er at en annen nabo som bygget huset sitt i 2016, fikk tinglyst en parkeringsplass like utenfor vår tomt uten at vi fikk nabovarsel???????

Vi ble først opplyst om dette, av naboen, da vi startet planlegging av en garasje på denne siden av tomten.
Da vi seksjonerte huset til 2 seksjoner i 2009 – var det krav fra Bergen kommune at vi måtte anrette 2 parkeringsplasser på nedsiden tomten. Disse 2 parkeringsplassene ble opprettet og tatt i bruk i 2009. Seksjoneringen ble godkjent av både Bergen Kommune og Eidsvåg fabrikker (eier av veien og de som har gitt parkeringsretten til naboen) med alle kart og inntegnede parkeringer.
Slik situasjonen er nå, så er våre parkeringer innestengt av naboens plass. For oss er det en gåte at noen kan få tinglyst en parkeringsrett i 2016 som stenger inne en allerede anlagt parkeringsplass i 2009?

Her står vår bil og naboen har da fått en tinglyst rett til å parkere rett bak oss???!

Nå har aldri naboen tatt i bruk denne parkeringen, da hun har en dobbel garasje underoppføring + 3 – 4 andre parkeringsplasser!!!  på egen tomt. Hadde hun gjort det, hadde vi selvfølgelig blitt oppmerksom på dette tidligere. Likevel vanskeliggjør dette vår oppføring av garasje da hun motsetter seg dette og klager til kommunen fordi vi ifølge henne vil få utkjørsel over hennes parkeringsrett.

Vi har forsøkt å komme til en enighet med naboen om å flytte hennes plass litt til siden, men vi ble da forelagt en kontrakt av hennes advokat hvor vi plutselig fikk svært så utvidede ansvarsforhold for hennes parkeringsplass; drenering, asfaltering, vedlikehold etc. (I dag er det bare grusvei der hun evt. skal parkere.)
Vi valgte derfor å legge utkjørselen til siden hvor vi egentlig ville flytte henne til og dermed kommer ikke utkjørsel i konflikt med hennes parkeringsrett – men hun sendte likevel en klage til kommunen. 😦
Vi har nå fått avvist søknaden på nytt ; Kommunen tar hennes klage til etterretning – selv om vi har tegnet inn og forklart at det ikke kommer i konflikt med den. ( enda merkeligere er det at de ikke reagerer på at hun har fått en parkeringsrett som stenger inne parkeringen de har pålagt oss å anrette!)

Men ikke nok med det; Kommunen viser nå til et kart, som vi ikke får fra kartverket (de har det ikke!!), men som kommunen sitter på selv, hvor en vei er regulert inn på dette kartet fra 1961.  Gul stripe indikerer altså en vei som går gjennom vårt og 3 naboer sine hus samt garasjer. ( vår tomt er markert med røde linjer)

Denne veien finnes ikke og har aldri eksistert annet enn på kommunens eget kart….

omtrent her tenkte vi å bygge en garasje men som dere ser ligger det en «vei» akkurat her!!

Huset vårt ble jo bygget i 1959 – altså 2 år før denne veien ble regulert/tegnet inn…… Ei heller opplyste kommunen om denne da de mente at det var bedre egnede steder på tomten vi kunne bygg garasjen!!
Nå må vi søke om dispensasjon for å få bygge garasjen oppå denne ikke eksisterende «veien» iflg kommunen, Det koster bare 10 000,- kr ekstra…. Samt at hele søknaden må sendes på nytt, fordi den ikke er avslått men avvist!

Snakk om molbo??? Er det virkelig dette politikerne mente med at byggesøsknader skulle bli enklere for den meninge mann???

Vi har brukt nærmere 60 000 på søknader og ikke minst avslag fra kommune ( JA de må vi selvsagt betale for også!!!)

Nå gir vi rett og slett opp garasjedrømmen og opparbeider istedet en brukenes parkeringsplass og hage. Men saken tar jeg videre og håper jeg får en avis eller «tv2 hjelper deg» til å belyse hvor vanvittig byråkratisk og ikke minst idiotisk  kommunen kan være!

HA EN STRÅLENDE OG FORHÅPENTLIGVIS MOLBOFRI SØNDAG

JEG LOVER ET MER POSITIVT INNLEGG NESTE GANG

❤ ❤ ❤

Hadde han kastet meg ut om han visste det???

Jeg husker godt første gang jeg var i huset til kjæresten

Vi hadde hatt julekonsert med koret og ble invitert på fest hos ham etterpå

Vi var ikke kjærester da

kjente knapt hverandre….

Han hadde bygget på en etasje på sitt barndomshjem og dette var nå hans leilighet

Moren bodde i underetasjen

Jeg husker han var så stolt av leiligheten

og med god grunn

denne hadde mange fine detaljer og en fantastisk utsikt

MEN

Nå er alt som var den gamle leiligheten:

revet

fjernet

solgt

utvidet

avdelt

og endret

Nå trodde vi at vi var bortimot ferdig……

Men

i 12 time fant vi ut at badet også må tas…

Så nå har vi arbeidere her igjen

og støv

og trakk ut og inn

og bråk……

og ikke minst står vi uten bad og toalett…

Heldigvis har vi svigis under som vi får låne både dusj og toalett av….

det er litt sånn camping følelse når vi går ut av huset med håndkle i hånden

Vi kunne jo alltid koblet vann til dusjen som står i hagen, men naboene hadde gjerne reagert da??

NÅ ER VI SKIKKELIG LEI

Men tilbake til kjæresten og første gang jeg kom på besøk

Hadde noe sagt til ham

At den jenta der!

Hun kommer til å rive ned alt inni denne leiligheten

Hadde han da kastet meg på dør?

Muligens

Men jeg vet at nå som vi begynner å bli ferdig så er han glad og stolt av oppgraderingen

De fine detaljene har vi beholdt

som alle de flotte vinklingene i taket

og ikke minst utsikten

som vi bare har gjort enda mer tilgjengelig

Ellers er hvert eneste rom oppgradert

Så nå er det snart tid for hagen…….

 

Ha en strålende uke

– og sett pris på badet  ditt – det er når du står uten du vet hvor mange ganger du faktisk går på do…..

❤ ❤ ❤

Hva i alle dager tenkte jeg på????

Uansett hvilket vindu jeg titter ut av

så ser jeg sjøen

men ikke bare sjøen

Jeg  ser livet på sjøen

Båter

Seilbrett

Bråkete vannskutere

og vakre seilbåter

en hegre som flyr forbi iblant …..

med sin klossete elegant-het

måker som skriker

terner som styrter som jagerfly

og Tjeld…som spankulerer rundt på sin lille hylle

Jeg ser over til Storholmen

der geitene  som nå bor på fløyen, bodde før..

Nå er det sauer som har flyttet dit..

Noen må jo spise alt gresset så det ikke blir overgrodd…

men geitene tok litt overhånd og spiste nisten til de som rastet der også…

Jeg savner geitene må jeg innrømme

Ikke fordi de jeg likte at de var så jækla innpåslitne når vi prøvde å

slappe av på svabergene…

men fordi jeg husker svigermor sa at hun syntes det var så koselig å se dem klatre rundt der ute…..

…..høre dem breke fra kjøkkenvinduet…

Det er vel svigermor jeg egentlig savner… ❤

❤ ❤ ❤

Jeg ser fjell jeg har besteget mange ganger

og som jeg kan nå fra min egen stuedør

Jeg ser solen stupe ned i havet….eller i alle fall ned bak fjell i horisonten

Selv i vitrineskapet mitt speiler sjøen og solen seg…

Ja jeg vet jeg skryter….

og maser konstant om mitt nye bo og den fantastiske utsikten….

men jeg kan ikke hjelpe det…

jeg oppfører meg rett og slett som en nyforelsket tenåring…

men det er akkurat sånn jeg føler meg også…

Nå kan jeg ikke fatte at jeg faktisk ønsket at vi skulle bo i mitt hus?

og selge hans…

Hva i alle dager tenkte jeg på?

Riktignok ser innmaten svært annerledes ut nå….. enn den gjorde før renovering

men jeg måtte da vel ha sett potensialet?

Uansett jeg er glad jeg tok til fornuft

Det er her vi skal bo

Det er her vi skal leve

og jeg gleder meg til resten av livet

med verdens beste utsikt og mann

❤ ❤ ❤

HA EN STRÅLENDE UKE ALLE SAMMEN

❤ ❤ ❤

1-2-3 nytt soverom!

Etter å ha sovet her et par uker

Var vi superklar for å få oss et nytt soverom…

ingen dør, lagring av alt rot….ikke særlig koselig

Vi hadde tenkt å male og pusse opp soverommet selv…

Meeeeen….

maleren som sparklet og malte stuen vår hadde gjort en veldig flott jobb

og ikke var han dyr heller….

….og veldig rask….

Dessuten var det en del «grønne hender» på veggene,  som nok kom til å kreve noen strøk maling…

Og vi skulle male ALT…

tak – vegger og gulv…

Det var ikke vanskelig å overtale oss selv til å be maleren ta det også…

I løpt av et par dager, var rommet innflytningsklart 🙂

Det er riktignok mindre enn det vi hadde i mitt hus…

men nå er jo hele ideen å down size så det går fint 🙂

Valgte å male en vegg sort for å få litt kontrast til hvitmalte vegger, tak og gulv

Selv om det ikke er et veldig stort rom så kommer vi fint til sengen fra alle sider og det er ingen problem å hente klær ut av skuffer og skap!

Med klær og sko for to må man jo ha endel garderobeplass – det gjør jo rommet litt trangere, men vi syns det ble greit likevel.

Fra soverommet ser vi grusveien som går opp til hovedveien. Her skal vi sette opp nytt gjerde, da det gamle var helt råtnet bort

HÅPER DERE SYNS DET BLE FINT – MEN VIKTIGST ER JO AT VI GJØR DET 🙂

Med ryggen i fatle er det svært lite jeg kan gjøre i disse dager…

Men å ha overoppsyn med de som har begynt å bygge terrassen vår – det klarer jeg 🙂

Og det trengs! Jeg vil jo helst ha den ferdig i går…..

Ha en strålende helg alle sammen

Jeg håper min blir så bra som den kan bli med denne ryggen….

et glass chablis eller to hjelper nok litt 🙂

❤ ❤ ❤

 

NEIIIIII IKKE NÅ IGJEN!!!!!

Kunne ikke passet dårligere…

Ikke at det noen ganger passer…

MEN…….

Midt i flyttingen – med masse å gjøre…

Det er vel grunnen også hvis  jeg skal være ærlig…

Tror jeg er «wonder-woman»

og det er jeg jo 🙂

Ikke den ting jeg ikke kan gjøre selv – løfte eller flytte alene…

Men så sier det plutselig stopp

Min egen feil selvfølgelig!!

Vet hva jeg bør og ikke bør gjøre….

Vet at uansett så travelt jeg har det, så MÅ jeg trene jevnlig

Men har jeg gjort det???

NOPE

Har utsatt og utsatt

Løftet og løftet

……………..så smalt det selvfølgelig

Som det har gjort før…

Deler derfor et blogg innlegg fra i fjor

Da lå jeg på samme måte som nå

Og fortvilelsen er like stor nå som da…..

Vanligvis er vi bestevenner

Vi gjør alt mulig sammen;

jogger

står på ski

trener hardt

padler kajakk

jobber

spiller golf

bærer tungt

elsker hardt fysisk arbeid

bestiger fjelltopper

vi har det så utrolig gøy sammen

opplever så mye

utforsker verden

utfordrer oss selv

elsker livet

og elsker hverandre

men noen ganger svikter du meg

nekter å være med

prøver å stoppe meg

boikotter planene mine

hvisker; «du er for gammel»

Du er rett og slett ondskapsfull

urettferdig

og vanskelig….

JA JEG SNAKKER OM DEG – RYGGEN MIN!!

Kan du være så snill å skjerpe deg?

Nå strekker jeg ut en hånd til deg

Biter stoltheten i meg og tar det første steget

hvisker et stille; «skal vi være venner igjen?»

«Unnskyld det var ikke meningen å behandle deg dårlig»

«skal ikke gjøre det mer»

«i alle fall ikke med vilje….»

Husk på hvor gøy vi har det sammen når vi ikke krangler!

Hva sier du?

Jeg skal slutte å være sur

hvis du slutter å gjøre vondt

DEAL?

JEG ØNSKER ALLE MINE LESERE EN SMERTEFRI TORSDAG

                                                 ❤❤❤

En utålmodig sjonglør 😓

 

Planen er klar…..

Det er bare til å sette i gang….

Skulle helst vært påbegynt i går……

MEN:

Det må søkes kommunen og vente i 3 uker på svar…

Men før det…… må snekkeren komme og tegne fasade endringene vi ønsker og faktisk sende inn søknaden…

Men vi må først få svar på garasjesøknaden fra kommunen…fordi det ikke er vits å lage ny inngang på endeveggen om ikke det kommer garasje på den siden…

Innvendig kan vel snekkeren begynne å jobbe…??

Joooo…… men da må elektrikeren først komme å fikse løse ledninger og nye kontaktpunkt…

…..og da må rørleggeren komme for å bytte varmtvannsberederen.

Kjøkkenet skal bestilles for det tar 6 uker før det kommer….

……men da må snekkeren komme med eksakte  mål på hvor høyt gulvet blir etter lydisolering…

………men da må elektrikeren komme og fikse det elektriske som skal legges i gulvet…..

og ikke minst rørleggeren som skal legge rør til det nye kjøkkenet..

Jeg føler meg som en sjonglør med 1000 baller i luften samtidig… 😓😓

Ikke nok med det:

Huset mitt skal selges….

Så samtidig med prosjektet i vårt nye bo….

Har jeg i  huset som skal selges:

malt all furu hvit

alle lister som manglet er blitt satt opp

skader og mangler er fikset

ny fugemasse her og der…

+ flyttet masse av tingene ut i vårt nye bo, hvor det egentlig ikke er plass til noe akkurat nå….

I påsken klargjorde vi salgsobjektet for fotografering som skulle skje uken etter:

Huset ble vasket og alt overflødig og personlig  ble stuet i skuffer, skap og garasje….

Man skal visstnok få «hotell-følelse» når man ser bilder eller kommer på visning…🤔

Uteområder ble ryddet…

Høytrykkspylt – men det endte med at vi fikk vår helt egen skøytebane….

Ute blomster ble kjøpt inn….men de må selvsagt stå innendørs pga kulden…

Hagemøbler ble satt ut med puter og det hele……men der kunne vi selvsagt ikke sitte….det var jo -5 grader….

Kl 08.15 skulle fotograf komme og alt var klart.

Kl 07.10 kommer melding om sykdom og utsettelse…🤤😝😫

NEI!!!!!!! IKKE AKTUELT!!!!!

Jeg trumfet gjennom at de måtte få sendt en annen…

Hun kom 16.00….

15.50 begynte det å snø….

Men bilder ble tatt – de innomhus ble nok bra…

og heldigvis har min svoger tatt drone-bilder av huset i strålende sol i løpet påsken 🙂

Så ting kommer på plass….

Det går selvsagt aaaaaaalt for sent for en utålmodig sjel……

men men…….

Hussalg er planlagt til om et par-tre uker….

Og i går begynte «noen»  av fagfolkene å jobbe i vårt nye bo….

SATSER PÅ Å VÆRE PÅ PLASS TIL JUL……. 😁

HA EN STRÅLENDE HELG ALLE SAMMEN

❤ ❤ ❤

vi skal bruke helgen på å rive vegger…..

 

En skummel dame tar bilder av husene våre på Eidsvågneset!!!

Dette kunne man lese på facebook gruppen til nabolaget hvor vi skal flytte inn…

Samboeren min er medlem av denne gruppen …….

Heldigvis!!

«Obs Obs en dame er observert i gaten, hun går rundt og tar bilder av husene våre!!»

«Hun kjører en sort Volvo, med blå tak-boks»

Folk var selvsagt redde, noen skrev at de halvvoksne barna var alene hjemme, andre at her måtte alle holde øyne og ører åpne….

Vi kunne knapt stoppe å le…

Den skumle damen var nemlig meg…

La meg forklare;

Denne våren flytter vi til vårt felles hjem

og vi gleder oss veldig 🙂

Men en del må på plass…..

Vi må blant annet ha garasje

På Eidsvågneset er parkerings situasjonen utfordrende for å si det mildt!

Veiene her, ble laget lenge før det var vanlig at enhver husstand hadde bil

Nå har de fleste 2 eller flere biler…….

Nå skal vi bare ha en bil

Men vi har jo motorsykler og det er de jeg er mest opptatt av å få i hus ❤

I gaten hvor vi skal bo, har alle garasje….

….mange har til og med dobbelgarasje

så vi tenkte at dette var en smal sak…….

Vi fikk underskrift av alle våre naboer og sendte søknad til kommunen

Men hva var svaret????

NEI??????

1. Det var for stor inngripen i naturen

2. De ville bevare litt grøntareal i området????

Jeg ble mildt sagt forbannet.

Skulle vi være det eneste huset i gaten som ikke skulle få lov å bygge garasje?

Skulle vi være ansvarlig for å bevare en grønn lunge for hele nabolaget?

På vår egen tomt???

Og for et grøntareal!!!!

En svær steinrøys er vel rettere ord!!!

Jeg tok meg derfor en runde i nabolaget for å ta noen bilder…..

slik at jeg kunne dokumentere parkeringssituasjonen til et evt. møte med kommunen..

Dermed endte jeg opp som den «skumle damen»

og samtaleemnet til mine nye naboer..

God start 😦

Misforståelsen er oppklart

Forhåpentligvis er vi fremdeles på godfot med naboene 🙂

Og en klage er sendt til Kommunen…..

Vi har nedjustert planene og forventer at det blir et rungende;

JA !!!

Ha en strålende helg

Og husk;

et bilde sier mer enn tusen ord…..

….eller noe sånt 🙂

❤❤❤

 

 

 

Hjeeeeeeelp jeg skal flytte!!!!!

I 13 år har jeg bodd her….

helt siden skilsmissen

Det var veldig tungt å flytte fra barndomshjemmet til mine barn…

Faren ble boende igjen der og det var selvsagt der ungene følte seg mest hjemme…

De var lenge bare på «besøk» hos meg…

selv om de var her annenhver uke…

Men sånn var det for meg også…

Huset var liksom ikke mitt..

det var noen andre sitt og jeg bare lånte det…

Men i årenes løp har jeg gjort mye med huset og uteområdene

Blitt kjent med fantastisk fine naboer som jeg har hatt mye kjekt sammen med…

og de har hjulpet meg med både motorsykler mye annet…

Så sakte men sikkert har dette blitt mitt nye hjem…

Noen av ungene har også valgt å bo fast her i perioder..

Alt går seg til etterhvert 🙂

MEN nå skal jeg altså flytte….

Det er vemodig, skummelt og ikke et enkelt valg…

Men kjæresten sitt hus er barndomshjemmet hans…

Det ligger også veldig flott til

Det er perfekt størrelsen for oss to

Det er der våre nære venner bor…

Og utsikten er helt fantastisk!

Så valget er tatt…….men det er en tung klump i magen likevel…

Jeg tenker å selge huset i løpet av våren, men dersom noen vet om noen som er på boligjakt må de bare sende dem min vei…

De kan komme og så på huset når de måtte ønske…

Det er virkelig et flott sted å bo!

Bare se på denne utsikten:

Det blir en travel vår, med både salg av huset mitt og full renovering av huset på Eidsvågneset…

Men jeg gleder meg til det!!!!

Jeg elsker travle dager med fysisk arbeid – det er da man føler man lever 🙂

Updates på salg, flytting og renovering vil komme utover våren!!

Jeg ønsker dere alle en strålende lørdagskveld

jeg skal tilbringe den med veldig gode venninner og noen glass vin…

Etter noen dager med dårlig rygg, er det den beste medisin 🙂

❤ ❤ ❤

JIPPI!!! Nå har vi gjort det også!!

Da jeg flyttet inn i huset mitt var det anlagt en liten plen på forsiden…

Totalt unyttig!!

Spesielt I Bergen hvor plener har en tendens til å være konstant våt

 Jeg er ikke glad i gressklipping og ikke plener full av snegler heller ….

så det ble raskt bestemt at denne måtte bort.

Vi ville ha belegningstein der i stedet…

Det ble ganske fint syns du ikke?

På nedsiden av huset mitt var det i utgangspunktet bare en utmark – en bratt skråning…

Totalt unyttig den også……

                       Huset fra ned-siden, det var rødt med grønne lister da vi kjøpte det…..

Så da vi spadde opp hele gressplenen på forsiden, kastet vi den bare over gjerdet og ned i skråningen bak huset

Vi trodde vi gjorde noe litt ulovlig…..

så det meste ble utført på kveldstid….. etter mørkets frembrudd…..

Nå viste det seg i ettertid at denne utmarken var min!

En del av tomten…

Og når jeg eier noe – ja så MÅ jeg gjøre noe med det!!!!

Spesielt når det er unyttig…

Så da var et nytt stort prosjekt under oppseiling ( men det tok noen år før det ble en realitet.)

Planen min var å få en parkeringsplass, med trapp opp og litt hage der.

Og med den troen jeg har på meg selv, begynte jeg selvsagt å grave ut til parkeringsplass selv. Nå skulle alt det vi hadde kastet ned dit tidligere, samt masse mer, graves opp og kastes over til neste utmark….. som er over en lite vei

Og der jeg gikk jeg med spadetak etter spadetak og kastet jord videre nedover i skogen

Jeg innså heldigvis etter noen dagers arbeid at dette var for mye for selv meg. :)… Og ikke minst at jeg ikke kunne kaste tonnevis av jord ned i skogen…..

Det endte med arbeidsfolk, gravemaskin og bort kjøring av massene… Deretter fikk vi noen til å bygge en mur for oss

Så var det endelig min tur:

Jeg bygget opp hagen med tømmerstokker, slik de bygget hager i bratte skråninger i Spania om noen har sett dem? De bruker riktignok stein, men ellers er prinsippet likt… Syns selv det ble ganske fint!

 

Så nå hadde vi parkeringsplass og hage, men veien rundt var ganske lang…..så vi måtte selvsagt ha en trapp opp…….

Trapp har vi aldri laget før så her sto vi litt fast….. Undersøkte litt om å få det gjort av profesjonelle men det var veldig dyrt…og vi ville jo gjerne klare det selv…

Så med litt innputt fra noen bekjente satt vi igang.

Jeg begynte å grave ut og klargjøre bunnen hvor trappen skulle være – jeg hadde en uke avspasering og gjorde det meste da kjæresten var på jobb…

Da trappe-byggingen skulle igang, hadde jeg vært på byen med min bror dagen i forveien, så da ble jeg en forsiktig tilskuer, mens kjæresten jobbet…

Han har vært superflink og trappen vokste for hver time som gikk

Neste dag vi skulle jobbe med trappen skulle jeg på vinklubb med venninner…. hadde pyntet meg og skulle snart gå….

så da var jeg en vindrikkende tilskuer mens kjæresten jobbet…..

Jeg innså at ting begynte å bli noe skjevfordelt og hvis jeg overhodet skulle kunne ta noe kred for denne trappen – så måtte jeg våkne…

Så siste rest gjorde vi sammen, da fikk vi de siste trinnene på plass og rekkverk som kronen på verket.

Det er kanskje ikke en perfekt trapp – ei heller kanskje den stiligste du har sett ?

– men den duger og vi er ganske kry over å ha laget den selv!!

ØNSKER DERE ALLE EN STRÅLENDE MANDAG

❤ ❤ ❤