Lets talk facelift – bodylift or transplanting…

Todays post in english

I often think of my self – about myself and in myself

I am self aware – precent in my own body – care what other thinks of me and also how I behave….

I have an inner dialoge with my self where I consider – analyze – discuss and make up my mind about the environment and my self…

Who are you?  – who am I ? – who are we?

My inner picture of myself, are usually something like this:

Young – full of life – active and somewhat wrinkle free

 

But somedays i meet this woman in the mirror:

20160423_082523

WTF???

In my head I am still 29!!

Except when I meet the wrinkle lady  (on the picture above) in the mirror….

But honestly I wouldn’t go back to my 20`s again.

They were fabulous years – but the most busy years Ive had

I had 4 children in 7 years, the last one when I was 28! At the same time I took my college degree as an external candidate in 2 years – and then nursing school. I went back to student practice ( in my second year) only 3 weeks after giving birth ( the father stayed at home) because I wanted to finish with my class.

  • There were breast-feeding in the parking lot with the exam invigilator in the backseat.
  • There were dragging a 5 kilos breast-pump back and forth to work.
  • It was pumping every 4th hour in the consultant doctors office – a doctor who wouldn’t go into his office for weeks after accidentally coming in during the prossess.
  • There were vigils and going straight to work
  • There were changing diapers in the back of the classroom
  • There were hormons making the tears argue with grumpy surgeons
  • There were woman fighting against their own «Woman rights»  stating that I should stay at home taking care of the baby..
  • There were the dad who did a great job at home
  • It was life at that time

AND THE RESULT MAKES IT ALL WORTH IT:

ungene

BUT I BECAME A NURSE!

sykepleier

20 again?

No thanks!

My second youth is blooming right now 🙂 🙂 🙂

If only my body would play along! 😦 😦 😦

 No, I dont mean the wrinkles – when I put my mask on it isn’t to bad

meg sminket

After all I am not a teenager anymore…. so I am satisfied!

 

No I am talking about other parts of my body…..

  • It is the hallux valgus who is rebellious against my high heels
  • It is my knees who is protesting against half marathon
  • It is my muscles who boikotts my golf swing
  • It is my eyes demanding glasses to bother to tell me what is written
  • It si my hair who decolorizes on its own – with no permission
  • It is a fancy name , I dont know in english – but it feels like knifes in my back!

And right now it is the inflammation of my back!!!!

When I read the list above – I do feel a little older than 29….. but luckily it isn’t always like that. I tend to get a little depressed when my body fail me…

Usually I am very active – work out every day – run in the mountains – kayaking – skiing – walk the dogs – and play a lot of golf!!

But when my body dosent do as I want I get REALLY pissed

This is a poem written on one of those days:

The spine

a sign of strength

Illness

a weekness?

How can I

who are so strong

have pain in my back?

So forget the facelift!!

Forget the stretch marks and the skin not being as firm anymore…!!

RIGHT NOW! I am ready for a back transplant if anyone is donating??

 

på hender på zanzibar

I wish you a wonderful Tuesday – hopefully without any pain at all!!

❤ ❤ ❤

La oss snakke facelift – bodylift – eller transplantasjon….

Jeg tenker ofte på meg selv, om meg selv, i meg selv…….

Jeg er selvbevisst – tilstedet i egen kropp – opptatt av hvordan andre ser meg – og hvordan jeg ter meg……

Jeg har en indre dialog hvor jeg vurderer – analyserer – diskuterer og gjør meg opp en mening om omgivelsene og meg selv…..

hvem er du ? – hvem er jeg ? – hvem er vi ?

Mitt indre bilde av meg selv, er som regel noe sånt som dette:

Ung – full av liv – sporty – relativt rynkefri ……

Men noen morgener møter jeg denne damen i speilet:

20160423_082523

WTF???

I mitt hode er jeg jo 29!!

 Bortsett fra når «rynke-damen» på bilde over kikker på meg i speilet…

Men helt ærlig så ville jeg aldri gått tilbake til 20 årene mine igjen

Det var fantastiske år – men også mine ALLER travleste:

Jeg fikk 4 barn på 7 år, den siste da jeg var 28 år! Samtidig tok jeg artium som privatist i løpet av 2 år, deretter utdannet jeg meg til sykepleier. Jeg var tilbake i praksis, (2 året på sykepleien) 3 uker etter fødsel ( min mann var hjemme i permisjon) fordi jeg ville sluttføre sammen med mitt kull.

  • Det var amming på parkeringsplassen, med eksamensvakten i baksetet
  • Det var å dra på en 5 kilos bryst pumpe-maskin til og fra jobb
  • Det var pumping hver 4 time på overlegens kontor, en overlege som ikke turde bruke kontoret sitt i ukevis etter å ha kommet uforvarende inn midt under seansen
  • Det var våkenetter og rett i praksis
  • Det var bleieskift bakerst i klasserommet
  • Det var hormoner som fikk tårene til å krangle med bryske kirurger
  • Det var kvinner som motarbeidet sin egen kvinnekamp – og mente jeg burde være hjemme og ta meg av barnet…
  • Det var en pappaen som gjorde en fantastisk innsats på hjemmefronten
  • Det var livet akkurat der og da!

OG RESULTATET GJØR DET HELE VERDT DET:

ungene

MEN SYKEPLEIER BLE JEG! 🙂

sykepleier

20 IGJEN?

Nei takk!

NÅ er jo min andre ungdom i full blomst! 🙂 🙂 🙂

Hadde bare kroppen spilt på lag! 😦 😦 😦

 Nei jeg tenker ikke på rynkene – når masken er på plass, så ser det ikke så ille ut..

meg sminket

Jeg er jo tross alt ingen ungdom lengre….. så jeg er fornøyd!

Nei her snakker vi om andre deler av kroppen…..

  • Det er hallux valgus opprør mot mine høye hæler!
  • Det er knær som protesterer mot halvmaraton
  • Det er muskler som saboterer golf-svingen
  • Det er øyne som krever briller for å gidde å si hva som står skrevet
  • Det er hår som avfarges helt av seg selv og helt uten tillatelse
  • Det er «fasett-hals slitasje» – stilig navn JA, men ikke særlig stilig med smerter som kniver i korsryggen…

Og akkurat nå er det betennelse i ryggen!!!

Når jeg leser listen over – føler jeg meg litt eldre enn 29….men heldigvis er det ikke alltid sånn. Jeg har det med å bli litt deppa når kroppen svikter i blant…

Jeg er jo vanligvis veldig aktiv – trener hver dag – løper i fjellet – padler – står på ski – går tur med hunder – og spiller mass golf!

MEN når kroppen prøver å streike blir jeg VELDIG sur….

Et dikt skrevet i forbannelse:

Ryggrad

et tegn på styrke

Sykdom

en svakhet

hvordan kan jeg 

som er så sterk

ha vondt i ryggen?????

Så drit i rynker og facelift!!!

Drit i om huden har strekkmerker og ikke er like stram lengre….!!!

AKKURAT NÅ! er jeg klar for rygg transplantasjon om det er noen som donerer?

på hender på zanzibar

Ha en strålende tirsdag  –  forhåpentligvis uten «ondter»!

❤ ❤ ❤

 

My babygirl – my child – a solider??

Todays post in English – my second poem ( further down the side) is translated into English 🙂 Puh.. 🙂 Hope you enjoy!

She was 2 years old yesterday – or maybe a little longer ago…20170612_094329

The day before she was a new born20170612_094249

I wanted her to stay little – she was always in a hurry to grow bigger…

«When can I start school mom?» she asked when she was 4 years old…

«NEVER» I silently replied in my head

 

20170612_212449

When she was in elementary school she was eager to start junior high – I wanted her back in kinder garden…

When she was in junior high, she couldn’t wait to get to senior high…… I wanted her back in the stroller…

 

She was so eager – so enthusiastic – so lively and hungry for EVERYTHING in life – nothing came quick enough…..

I was nostalgic, this was the youngest of my 4children – my babygirl – EVERYTHING came to quickly!!

And now she is an adult – has moved out –  and she is a soldier…

 

That was NOT my plan at all!!

But thats how it is… and maybe it is a good thing….. they are not suppose to follow our plan….. but their own…

Our job is to root them ahead – be a faithful audience and cheerleaders!

And I AM incredible proud of her – as of all my children.

She is smart – clever – strong – strong minded- stubborn and very skilled in what she does!

 

She is a fighter and YES, right now she is a soldier as well….

IMG_1325

I cheer and cry at the same time

I am proud, but would like to have her back on my arm again

She is Juni, she is my babygirl, she is a soldier❤

JUNI`S poem

You arrived with the weight of a feather, and a little wrinkle on your nose

Your cry was well known in my body, I loved your newborn toes

Your glance; a demand like a strong grip around my heart, like you would a sparkling toy

Happiness danced with my anxiety , the tears watered my joy

Deep in my heart, an eternal love for you live

I will forever be near, and what you need –  I will give

To carry you those first years – was heavier than your weight

To be your guardian against all evil and bad, keep you fed from morning to late

That was my responsibility and I loved being your mother, dear!

But to do something wrong, a fatal mistake was always my biggest fear.

My naïve wish for you was a life with no problems or sorrow

And that you would forever stay at home and for others just to borrow

Life isn’t like that, I have to let you go

To loosen the grip isn’t easy, but I must – I know

But did you know that not one day passes, without me thinking of my little girl?

That just seeing your face brings out the smile in mine, and I treasure it like a pearl

Did you know that my life got more meaning after you came

And that my heart burst with love every time I look at you, the same

Life is a wonderful gift, but not always easy to live

You will experience that sometimes you are right – other times you have to give

Stand proud in your defeat, be humble when victory are on your side

be as just as you can – than you carry your self with pride

To be true, is to be the person YOU think you should be

Then one day you can look back with pride and joy, you’ll see.

To be your mother gives me the greatest joy

Even when we were visited by anger,  maybe over a broken toy

I cant carry you around any longer – not decide what you should do

But I will always make sure that my love is obvious and declared to you

Whatever you do, wherever you go, or maybe just lead by the tide

My unconditionally love for you will always be at your side!vakre juni

LOVE MOM ❤

 

Minstejenten – mitt barn – en soldat ???

 Hun var 2 år i går…. eller det er kanskje litt lenger siden….

20170612_094329

Dagen før var hun nyfødt…..

20170612_094249

Jeg ville at hun skulle forbli liten – Hun hadde det alltid så travelt med å bli større…

«Når får jeg begynne på skolen mamma?» maste hun allerede da hun var 4 år…

«ALDRI» tenkte jeg…

20170612_212449

Når hun gikk på barneskolen gledet hun seg til ungdomsskolen – jeg ville ha henne tilbake i barnehagen…

Når hun gikk på ungdomsskolen gledet hun seg til gymnaset – jeg ville ha henne tilbake i barnevognen…

Hun var så ivrig – så entusiastisk – så livlig og sulten på ALT – ingenting kom raskt nok..

Jeg var så nostalgisk, dette var sistemann – minstejenten – alt kom alt for fort!!!

Nå har hun blitt voksen – flyttet hjemmefra og blitt soldat…..

 

DET var overhodet ikke min plan!!

Men det er jo sånn det er…… heldigvis kanskje…… det er jo ikke vår plan de skal følge…men sin egen…

Vår jobb er å være jublende publikum – trofaste tilhengere og heiagjeng!

Og jeg er jo UTROLIG stolt av henne – som jeg er av alle mine barn.

Hun er smart – flink – sterk- egenrådig – bestemt og utrolig dyktig på det hun gjør!

Hun er en fighter og JA akkurat nå er hun også en soldat…

IMG_1325

Jeg jubler og gråter samtidig

Jeg er stolt, men skulle gjerne hatt henne tilbake på armen

Hun er Juni, hun er minstejenta, hun er soldat ❤

 

JUNI`S DIKT

Vekten du kom med var forunderlig lett, det var som å løfte en fjær

Din gråt var så velkjent i min kropp, jeg elsket dine nyfødte tær

Ditt blikk grep mitt som et håndfast tak, et krav som et glitrende smykke

Gleden danset med angsten min, tårene vannet min lykke

Dypt i mitt hjerte, en evig kjærlighet til deg er

Og jeg vil for alltid være deg nær

Å bære deg gjennom dine første år var tyngre enn din vekt

Å være ditt vern mot alt som var vondt og samtidig holde deg mett

Det var det ansvar som på meg lå og jeg elsket å være din mor

Men angsten for å gjøre en kjempefeil var bortimot like stor

Mitt naive ønske for deg, var et liv som er lekende lett

Og at du for alltid ville, forbli i min varetekt

Sånn er ikke livet, jeg vet at du må få gå

Å slippe taket er vondt, men jeg vet at jeg må

Men visste du at ikke en eneste dag passerer, uten at jeg tenker på deg

At å bare se ditt ansikt, bringer fram et smil hos meg

Visste du at min verden fikk mer mening, den dagen du ble født

Og at hjertet mitt veller over av kjærlighet, når jeg kikker på deg støtt

Livet er en fantastisk gave, men ikke alltid like lett

Mang en gang vil du oppleve at du slettes ikke har rett

Stå stolt i mot dine nederlag, vær ydmyk når du opplever lykke

Vær så rettvis du bare kan, da bærer du deg selv som et smykke

Å være ekte, er å være det mennesket du selv synes du skal være

Da vil du med stolthet kunne se tilbake, fra en helt annen sfære.

Å være din mor gir meg den aller største glede

Selv når vi har besøk av det man kaller vrede

Jeg kan ikke lenger bære deg rundt ei heller bestemme alt

men jeg vil alltid forsikre meg om, at min kjærlighet blir deg fortalt

Uansett hva du gjør eller hvor i verden livet måtte deg lede

Vil min betingelsesløse kjærlighet, alltid være tilstede.

 

vakre juni

 

 

Jeg er dritgod i sløyd!!!

Min sønn og kjæresten har kjøpt seg leilighet sammen. Det er et renoveringsprosjekt, så i går var jeg der for å hjelpe med å rive og rydde.

20170611_183354

Jeg elsker å jobbe fysisk, pusse opp, flislegge, tapetsere, male og ikke minst rive. Jeg har gjort alt selv i mitt eget hus og jeg er ganske flink om jeg skal skryte litt 🙂

Håndarbeid derimot….not so much….

Jeg husker i håndarbeids-timen i 6 klasse da jeg skulle strikke et «bråt» på en genser; 1 rett og 1 vrang...

UTROLIG kjedelig og jeg hadde mye mer lyst å mase med klassevenninnene enn å konsentrere meg om noe så trasig…. Det blitt vrange og rette om en annen og da jeg skulle vise det til læreren sukket hun tungt og sa:

» uff, nei jeg tror neste sløyd er bedre for deg Janecke»

Lærerne  hadde lov å si sånt den gangen…..

Og sånn ble det – sløyd VAR bedre for meg

meg 1980

Min mor var derimot kjempeflink til å strikke, sy, stryke ( kanskje ikke klassifisert som håndarbeid?) og alt annet «bløtt arbeid» som jeg kalte det som ung…..

Jeg måtte bare nevne stryking også – fordi min mor strøk alt da jeg bodde hjemme.

Og da mener jeg ALT; sengetøy, håndklær, sokker, undertøy etc….

Jeg har minner om at vi alle satt foran tv og så på detektimen og så hører jeg;  shjooooo…. shjooooo…..(det skal likesom være lyden av dampen fra strykejernet 🙂 ) like bak meg.

Hun satt seg aldri ned følte jeg ( det er selvsagt en overdrivelse) – hun sto bare bak strykebrettet og strøk og strøk….. Jeg tror hun likte det, men jeg syns det var så trist….at hun aldri kunne få sitte seg sammen med oss..

jeg stryker INGENTING, jeg har bare bestemt meg for at det kan jeg ikke!  Jeg er veldig anti-stryk og kjøper heller ikke noe som må strykes……

MEN kjæresten stryker!!! Han prøvde seg på å kjøpe et strykebrett til meg da vi flyttet sammen og det ble IKKE godt mottatt kan jeg love….

«men du har jo ikke et strykebrett» sa han oppgitt.

«Nei, det trengs ikke for her i huset strykes det ikke!!»repliserte jeg.

Han har gjemt det et sted…. han ikke tror jeg vet om…. 😦  men jeg lar det stå….jeg har tross alt bunadskjorte som trenger å strykes en gang  året… 🙂 og da gjør han det for meg….så lenge strykebrettet står der det står 🙂

20170612_092511

MEN min mor var altså veldig flink å strikke – så jeg manglet aldri hjemmestrikkede plagg….

Fant jeg en fin genser i et blad – eller en venninne…. og nevnte for min mor at jeg ønsket meg en sånn- så hadde jeg den en uke senere….. 🙂

Da jeg reiste til USA som utvekslingsstudent,  strikket min mor genser til alle barna i familien der:

20170612_100230

Det samme gjaldt når jeg fikk barn selv – både min mor og min den gang svigermor strikket plagg etter plagg, som jeg mottok masse ros for, på trilletur med mine små….( det var ikke alltid jeg innrømmet at det ikke var jeg som hadde laget dem 🙂

Min mormor var også helt fantastisk til å strikke……. Hun og strikket til meg når jeg var ung og til mine barn etter at jeg fikk dem……men hun var i tillegg VELDIG gjerrig….. og DET er en dårlig kombinasjon…

Plaggene var i fantastiske flette-mønstre og kompliserte varianter, men garnet hun strikket med???…… Vel har du sett de tilbuds-kurvene de har på garnbutikken? De med garnet som ingen vil ha?…..enten fordi fargen er helt forferdelig….eller fordi garnet er så syntetisk at det slår gnistrer når du tar på deg genseren…

De kurvene tømte min mormor 😦

Men tilbake til renoveringsprosjektet til min sønn og kjæresten. De har altså kjøpt seg en leilighet i byen med super beliggenhet, sentralt og med flott utsikt:

   bilder tatt fra vinduet deres!

Men leiligheten var det mye å gjøre med. De skal heldigvis få noen til å gjøre mesteparten av oppussingen, da det er et stort prosjekt, men all riving skal de gjøre selv. Så det var det vi gjorde i går. Rev tak, vegger, lister, gulv etc…

Leiligheten ligger i 8 et. så det ble noen turer ned med en heis stappfull av byggemateriale….. men det er jo supergod trening! Masse bæring, kondisjonstrening og styrke!!!  Ekte crossfit-øvelser!!! …glad jeg ikke trente på morgenkvisten…. 🙂

20170611_183343

Det er noe utrolig rekreerende med fysisk arbeid – ren terapi for meg.

Jeg husker da jeg skulle skilles fra far til mine barn – jeg følte meg som verdens verste menneske og ønsket egentlig å rømme fra alle tanker…..

Min bror som den gang eide et stort hus – trengte hjelp til å pusse det opp. Jeg tilbød meg å gjøre det mens han var i Thailand, sånn at jeg hadde noe å holde på med, i tillegg til at jeg kunne bo der til huset jeg hadde kjøpt sto klart….

Jeg jobbet fra morgen til kveld:  rev vegger, pusset ned parkett, malte, flisla, la gulv og bygget vegger.. Stupte til seng om kvelden, sovnet som en stein og sto opp igjen neste dag og gikk i gang igjen…

Det ble redningen for meg i en vanskelig tid . Ingenting kan få luftet ut frustrasjonen så godt som å ta en slegge og dundre den i en vegg til den faller..

«JUMANJI» ropte jeg høyt idet sleggen smalt i veggen – FANTASTISK!!

Så ikke kom til meg om du har noe som må syes, strikkes eller strykes….. NOT my thing!!

Skal du rive, bygge eller trenger hjelp til noe annet fysisk arbeid derimot????

IM YOUR WOMAN !!

hagearbeid