To Bergamo with love <3

Onsdag kom forespørselen……

Italia hadde sendt EU en bønn om hjelp i Koronakrisen og Norge vurderte å sende sitt NOR EMT ( Norwegian Emergency Team).

Alle vi i teampoolen fikk mail med forespørsel om vi ville delta. Jeg tok en rask telefon til min mann, dette var ikke en avgjørelse jeg kunne ta på egen hånd. Sa han nei kunne jeg ikke dra. Han sa ja. Vi hadde faktisk allerede snakket om muligheten for at denne forespørselen ville komme… allerede en uke tidligere. Min avdelingen hadde redusert drift og vi var i beredskap for å kunne hjelpe på intensivavdelingen om de ble overbelastet, så langt hadde de fint tatt unna det som var pasienter selv og hadde fremdeles god kapasitet. Bølgen, om den kommer til Norge er ventet på et senere tidspunkt.

Så snakket jeg med mine 4 barn. Det var ikke alle av dem som syntes det var kjekt, de syns det var litt skummelt og at det ble en lang adskillelse – men de var likevel stolt og glad over at jeg kunne bidra der det trengs mest akkurat nå.

Så skjedde ting fort….. Først var beskjeden at det ikke ble før etter påske tidligst, men plutselig kom kontrabeskjeden på lørdag; vi reiser mandag – er du klar? Det ble hurtig pakking og masse ting som skulle ordnes i siste øyeblikk. Dette er også endel av pakken, ting er uforutsigbart, vi skal være reiseklar på 48 timer, men sikkerhet og god ledelse er alltid på plass.

Mandag ettermiddag landet vi på Gardermoen og ble kjørt til Starum leir for brief, trening og klargjøring av utstyr.

Vi har trent på av- og påkledning av ulikt utstyr.

Vi har snakket og ledd. Vi har stilt tusen spørsmål, både høyt og inne i hodet:

«hvor skal vi?»

«hvor skal vi jobbe? Sykehus? Intensiv? andre steder, midlertidige korona avdelinger? »

«hvor og hvordan skal vi bo?»

Noen spørsmål er besvart, men vel så mange er «under working progress » som det heter.

Det jobbes intenst på administrativt og politisk nivå for å få alle avtaler på plass, få all logistikk planlagt og sikre at vi har det vi trenger av utstyr. Her tenker alle på alle. En av gutta kjørte ut i går og kjøpte 60 hårstrikk og rosa deodoranter til alle jentene. (De så nok litt rart på ham i butikken, han er uten et hår på hodet 🙂 )

Nå er avreisedag kommet.

Vi vet vi skal fly til Bergamo i Italia. Vi skal bo i en kommune som heter Seriate med ca 25 000 innbyggere. Den ligger 5 km utenfor Bergamo. Vi skal bo på hotell ( vi vet ikke hvilket enda) Og vi skal ha enerom spesielt mtp smitteforbygging.

seriate

Vi vet ikke hvor vi skal jobbe, hvordan vi skal jobbe, blir vi spredd ut på et sykehus? – til flere sykehus? eller får vi jobbe sammen? blir det lange vakter? snakker de godt engelsk?

Vi vet at med alt utstyret på oss, er det vanskelig å høre hva vi sier, blir ikke bedre med språkproblemer i tillegg…. Er det kjente medisiner? Står alle innstillinger på respiratorene på italiensk? hvordan skal vi kunne skrive kurver og rapporter?

Alle disse spørsmålene surrer rundt i hodene våre og vi er derfor veldig giret på å reise nå. Få svar, komme i gang…

Samtidig er det jo dette vi liker, dette som gjør at vi søker nettopp slike utfordringer som NOR EMT byr på. Uforutsigbarheten. Kravet til en enorm fleksibilitet, utfordre oss selv til det ytterste og ikke minst være til hjelp!

Jeg ble spurt ev en journalist i sykepleien om jeg er redd……

Nei, jeg er ikke redd. Men det er klart jeg er meget bevisst på faren for å bli smittet, Jeg er svært opptatt av smittevernet og rutinene som vi nå lager oss sammen. Jeg er også svært bevisst på at jeg nå beveger meg inn i episenteret for Koronautbruddet og det setter meg i en beredskapsmodus som kjennes både fysisk og psykisk. Dette blir tøft, slitsomt, emosjonelt og det hardeste jeg har opplevd som anestesisykepleier så langt. Jeg er svært spent!

Vi har hørt at det er portforbud, så når vi ikke jobber blir vi mest sannsynlig «stengt»inne på hotellet. Det blir tøft å ikke kunne ta seg en tur i fjellet på mange uker…

Men vi er klare og nå reiser vi snart!!

NOR EMT

Ønsk oss lykke til! ❤ ❤ ❤

GOLF GOLF og mere GOLF 🏌️‍♂️🏌️‍♀️

På vei fra Madikwe nasjonalpark hadde vi både regn og sol.

Temperaturen varierte i 10 grader opp og ned….men heldigvis var veien myyyye bedre nå.

Langs veien så vi fattigdom og rikdom.

Det er rart å se blikkskur som er pyntet opp med maling, vinduer (noen helt ned til gulvet) med terrasse utenfor og blomster etc….

…uansett hvordan vi mennesker bor har vi behov for å pynte og gjøre det til et hjem…

Underveis hadde noen laget provisoriske «roadblocks» hvor de ville ha betaling: 2 rand…..( 1,4 krone)

Skulle gjerne gitt mer enn det, men her er det farlig å stoppe… så vår erfarne sjåfør og Afrika kjenner;Kristina, passerte uten å bremse.

Vi var lettet og glad da vi etter 4,5 timer ankom hotellet hvor vi skulle bo og spille golf i 5 dager.🏌️‍♂️🏌️‍♀️

Luksusen som møtte oss her hadde en bismak etter alt vi hadde sett langs veien…..

Verden er virkelig urettferdig….

…og vi er de heldige….

Men jeg må være ærlig å si at det føltes godt å endelig pakke ut, nyte en bedre middag og vin og legge seg i et luksusrom med verdens beste kjæreste og mann ❤❤❤

Utsikt fra terrassen

Åååå som vi gledet oss til golf neste dag🏌️‍♀️🏌️‍♂️

MEN……..

Neste dag våknet vi til nok en dag med regn….

Helt utrolig, men nå hadde det regnet siden kjæresten kom til Sør Afrika….

en hel uke…

og det har det visst aldri gjort før iflg innfødte…

😟😟😟😟😟😟😟😟😟😟😟

Og i Sør Afrika stenger de banene når det regner…..

……så ingen golf….

Heldigvis var det meldt sol neste dag, så vi tok oss en tur på golfrangen og øvde på slagene våre…

Neste morgen våknet vi til strålende sol og for å hente inn igjen gårsdagen hadde vi booket 2 runder golf…

Første utslag kl 07.00 – tenk at kjæresten vil stå så tidlig opp i ferien!!! Golf kan utrette mirakler😁😁😁

En rask lunsj og så ny runde kl 13.06…

Pga regnet fikk vi ikke kjøre golfbil på banen, da den fremdeles var litt våt….

Så etter 9 timers gange og 34 000 skritt var vi ganske skutt på slutten av dagen….

MEN LYKKELIG 😁😁😁

…med blemmer på beina og noe støle muskler gikk vi for en repeat neste dag….

Men etter 27 hull, 26 000 skritt og enda flere blemmer kastet vi håndkleet inn.

Vi var dødsslitne…

Heldigvis fikk vi bil på runde 2 neste dag, så da klarte vi å fullføre begge….

Siste runden den dagen gikk vi med 2 damer fra Johannesburg. Veldig kjekt…

Jan hadde et utslag som var skikkelig dårlig….

…kom ikke forbi dametee( herrene slår ut litt lenger bak enn damene)

… så tradisjon tro måtte han spandere tequila på damene etter endt runde…

Det ble flere runder med både tequila og jagermeister…….

– veldig glad vi bare skulle spille 1 runde golf idag….

Og ikke før 12.33…..

Jeg karret meg opp av sengen, pakket koffert og kom meg såvidt ut før utsjekk kl 11.00

Kjæresten fikset og ordnet alt,mens jeg tok meg en «luftetur» 🤢🤢🤢

Men er man på golfferie så er man på golfferie….

Siste runde skulle spilles….

Men heldigvis med bil…

Formen kom seg etterhvert og jammensanten klarte jeg alkohol etter hvert også..

Dont drink and drive 🏌️‍♀️😊

Nå sitter vi her lykkelig og fornøyd…

….finværet kom når det var viktigst…

1 dag på range når det regnet, viste seg å være gull verdt…lenge siden jeg har spilt så jevnt bra 🏌️‍♀️❤🏌️‍♂️

Nå gleder vi oss til å komme hjem til vår kjære familie og feire jul.

Veldig rart å tenke på at det er 10 dager til jul, når man spiller golf i 27 grader og er en tanke solbrent…..

Men uansett vær, så er Norge et fantastisk land å bo i…..

Skulle ønske flere fikk se hva jeg har sett, da hadde de skjønt det…..

🇧🇻❤🇧🇻❤🇧🇻❤🇧🇻❤🇧🇻❤🇧🇻❤

Vanvittige opplevelser!!!

Wakeup call kl 05.00 mandag morgen….

Litt trøtt i tryne møter vi til kaffe kl 05.15, klar for siste safari runde…

Det er heldigvis opplett og vi håper vi får se noe spennende denne morgenen…

Vi har ikke kjørt lenge før vi hører noe….

Sjåføren stopper motoren og like etter er lyden der igjen…

En lyd jeg aldri har hørt før..

En dyp buldrende dur…

En giraff står og ser i en retning….har sluttet å tygge…

Impalaene er urolige…

«Det er løver» hvisker Kristina

Sjåføren starter bilen og kjører i den retningen hvor giraffen ser…

De er som gps sier han, de vet hvor løvene er…

Og plutselig er den der!!

En stor flott hannløve kommer spankulerende gjennom buskaset…

Helt uanfektet av bilen, går han rett forbi oss…

Det er helt utrolig og kan ikke bli bedre enn dette tenker jeg…

Men det kunne det!!!

Like etter møter han sin bror, som han mest sannsynlig har «ropt» på!!

Et hjertelig gjensyn ❤

De gnir seg inntil hverandre og «maler» ( umulig å forklare lyden som er en dyp, brummende og veldig grov mørk lyd..)

Vi er helt i ekstase og har virkelig fått en opplevelse for livet!!!

Jeg kommer ikke over hvor lite de bryr seg om bilene….selv om motorer starter eller vi snakker…

De ser bilen som enhet, verken en trussel eller mat…hadde vi gått ut av bilen derimot…😟😟😟

Det er helt tydelig at dette er konger og at de ikke har mange fiender…

Til slutt kjører vi videre og det er tydelig at guiden har en plan…

Når vi roper: » elephants» sier han bare at vi kan se på dem senere….

Plutselig ser jeg noen store dyr midt i veien et godt stykke unna…

Kan det være????

JA!!!!!

For noen merkelige dyr!!

Ser helt forhistorisk ut…

Disse virker rolige og ikke sinte….men jeg er likevel litt nervøs…..har sett en YouTube video der et neshorn går berserk på en bil…

Vet at de kan bli svært hissige… men de beiter bare videre…

Tanken på at neshorn og elefanter blir skutt kun for at noen vil ha støttenner/hornene deres gjør meg kvalm…

Grunnen til at elefantene og neshornene er så røde i denne parken er jordsmonnet. De ruller og gnir seg i jorden for å drepe innsekter etc..

Guiden har fremdeles en plan, det er tydelig at disse to bare var et lykketreff på veien mot hvor enn det er vi skal….

Vi kjører etterhvert videre….på radio kommuniserer han med noen andre og sier at vi nærmer oss «hotspot»….

Vi er superspent,men han vil ikke si hva det er…..

Men putselig er de der!! 😮😮😮

3 løvinner med et nylig nedlagt bytte:

En gnu!

2 spiser med nytelse i blikket, den andre ligger i skyggen og sover…tydelig stappmett..

Vi sitter i bilen bare noen meter unna….

Jeg kan nesten ikke tro det!! Det er en helt vanvittig opplevelse!!!

Vi kan høre bein knuses i de mektige kjevene…. vi kjenner lukten av blod….

Bak noen busker ligger hann løven som selvfølgelig har spist seg mett aller først….

Her er det et hierarki når det gjelder tur i matfatet….til tross for at det er løvinnene som jakter..

Han gidder såvidt å løfte på hodet når bilen kommer forbi….magen buler….

Men like etter velter han ned på siden igjen….

Vi er tydeligvis ikke verdt anstrengelsene…

Like bortenfor matfatet står andre og venter på tur…

3 sultne sjakaler

Jeg må knipe meg selv i armen for å forsikre meg om at dette ikke er en drøm…

FOR EN MORGEN

FOR EN OPPLEVELSE

På vei tilbake må noen på do😟😮😟😮

Jeg syns ikke det er en god idé,når vi har sett hva som finnes her ute….

Men guiden mener løvene er mett nå 😰😰

Jeg puster lettet ut når kjæresten er på plass i bilen igjen ❤

Frokosten har et samtaleemne vi verken har hatt og mest sannsynlig aldri vil få igjen…

Med et eneste stort smil, forlater vi Madikwe nasjonalpark med nesen vendt mot Johannesburg og golf!

Å drikke gin tonic med ville dyr…

Søndag morgen ble vi vekket kl 05.00

– kaffe og noen kjeks kl 05.15

– og avgårde på safari kl 05.30

Og regnet øste ned, selv dyrene holdt seg inne…

Det var rett og slett deprimerende…

Vi så selvsagt noen: gnu,impalaer,elefanter og sebraer… men ingen løver…

Tilbake i logden fikk vi frokost kl 09.00 og deretter slappet vi av i «teltet»…

Etter litt ro, var det tid for å ta en dukkert i bassenget. Det måtte jo prøves, til tross for at det var 16 grader….

Blir nok ikke mange ganger i livet at jeg kan bade i basseng og se på elefanter samtidig…

Om ettermiddagen var det tid for ny runde med safari…

Nå var det mer opplett, i alle fall deler av kvelden..

Om kvelden begynner jo jakten, og vi håpet jo at vi skulle få se løver…

Det fikk vi dessverre ikke, men denne karen dukket opp;

Forstår ikke hvorfor man sier at hyenene er stygge…..syns han her var fin jeg…

Gode jegere er de også iflg Kristina – ikke bare åtseletere…

Her står han og gjør seg klar til å ta en impala:

Hun kom seg heldigvis unna….mye vann langs veikanten ødela heldigvis sporet 😮

Jeg unner jo hyenen å spise seg mett, men vil helst ikke se «drapet»…

Vi hadde en solnedgangstopp hvor det ble servert vin,øl og gin tonic + snacks..

Deilig, men veeeeeldig skummelt å gå ut av bilen…syns egentlig at alle kunne holdt seg i den….

Guiden gikk til og med inn i buskene (På do antar jeg…) og det første jeg sjekket var om nøklene sto i bilen….og la planer om flukten hvis han ikke kom tilbake…

Jeg tisset rett bak bilen, 1000 ganger mindre redd for at noen skulle se meg enn å bli spist av løver…

Vi fikk noen flotte solnedgangsbilder!

Enda det hadde regnet det meste av dagen, så var det opphold da..

Vi så mange dyr denne kvelden også,men ingen løver…eller neshorn…

Det var disse som sto høyest på ønskelisten nå…

begge vanskelig å få øye på, men vi hadde sett spor…

Vi reiste hjem, litt skuffet:

«det er alltid en gnu» følelse, men med håp for morgendagen…

Hadde vi visst hva morgendagen skulle bringe, hadde vi nok ikke fått sove!!!!!

På veier der «ingen kunne tru at nokon kunne kjøre….»

Lørdag morgen sto vi opp grytidlig i håp om å finne løvene før de la seg…

Vi kjørte gjennom parken, som er veldig stor-

Og kom ut på andre siden, hvor vi skulle fortsette til neste location…

På veien så vi elefanter,sjiraffer, gnu og impalaer…..men ingen løve…

Heldigvis spottet vi Geparden m ungene også..

Men så dro vi altså videre…»Jenny» på Google maps gps ledet oss avgårde mot Madikwe nasjonalpark.

MEN ikke akkurat den beste veien….

Da vi hadde kjørt en liten halvtime, ba hun oss ta av fra veien og inn på en «dirth-road»…… i starten ikke så gale, men ble bare verre og verre….

Vi var lenge usikker på om vi virkelig var på en vei…….

….og UTROLIG glad for at vi hadde 4-hjuls-trekk og høy bakkeklaring…..

Lettelsen var stor da vi omsider møtte en annen bilMen sånn kjørte vi i 3 timer….

Det ristet så vi omtrent ikke kunne snakke uten å bite tungen av oss og vannhullene var så store at vi kunne tatt oss en dukkert….

Men vi fikk faktisk sett en Sabelantilope, som er en utrydningstruet art.

Det var et «sanctuary» hvor de prøvde å oppdrette flere…

Da vi endelig kom frem til porten, viste det seg at JA! Jenny hadde ført oss bakveien inn….

Vakten prøvde å fortelle oss at vi måtte fortsette til en annen port, men vi sa at Google maps hadde ført oss hit…

Vi orket ikke tanken på flere km på den veien 😟😟😟

Tror ikke han gadd å krangle, så han slapp oss inn og ba oss følge skilting til porten vi egentlig skulle kommet til…

Det var egentlig ikke lov å kjøre egen bil inne i parken, kun til og fra logdene hvor man skulle bo…..

Men vi kjørte i vei og snart traff vi en safaribil, vi fortalte hvor vi var på vei og han svarte;

«Seriously? That’s 2 hours in that direction»…

Det sier litt om hvor store disse parkene er!!!

Så vi kjørte videre, men nå var faktisk veiene mye bedre og i tillegg så vi masse dyr…

Vi så Pumba 😊 men ikke Timmon…Elefanter igjen og igjen..Og disse kule langhalsene ;🦒

Så kom vi endelig frem, tissetrengt som bare det….ikke snakk om at jeg går ut av bilen for å tisse når jeg vet her finnes løver og andre ville skapninger…

For et sted!!! 5 stjerners midt i bushen…Telt, men ikke et sånt vi ferierte i da jeg var liten…Dette er det eneste stedet i Sør Afrika jeg har vært, hvor toalett har virket utmerket, hvor varmtvannet i dusjen kom på med en gang og med utsikt til aper og impalaer rett utenfor vinduet👌👌👌Vi var kommet til paradis og gledet oss villt til safari neste morgen, men nå var det avslapping og deilig mat og drikke 👌

🐒🦓🐘🦒🦏❤

«In da bush»

Da har vi vært i bushen i 4 dager, med meget sporadisk internett tilgang, men vanvittig og flotte opplevelser…

Fredag ankom vi Pilanesberg nasjonal park tidlig formiddag og kjørte derfor inn i parken før vi sjekket inn i teltet vårt.

I denne parken skulle vi kjøre egen bil (leiebilen)

Været var fortsatt skiftende mellom opphold og regn, men det var ikke krise når vi satt i bil.

Vi så masse dyr og det første vi møtte på var stoooore elefanter…😰😮😟

Kristina som var sjåfør, har masse erfaring fra mange safarier og har i tillegg gått safariskole.

Hun er en glimrende guide, men litt vel tøff for min del…..

Syns denne elefanten var vel nærmt…og var glad vi hadde skiftet leiebil til en litt mer robust en…

Vi så også flodhest med kalv;

Og giraff som jeg hadde gledet meg sånn til å se ❤

De er noen fantastisk rare, men kule og grasiøse dyr.

Det var litt rart å stoppe midt inne i parken på en restaurant, parkere utenfor og gå inn….

…vel vitende om at det var løver, leoparder,nesehorn og mange andre farlige dyr gående fritt rundt i denne parken…

…her var ingen store gjerder rundt restauranten,slik det var rundt parken…

Jeg håpte løvene ikke kom til lunsj samtidig som oss….😮😊

Etter lunsj, som vi heldigvis spiste og ikke ble…..kjørte vi videre.

I følge Kristina er det ikke ofte man ser gepard og det var en av de dyrene som sto høyt på hennes liste….

Jammen kunne vi krysse det av på listen også. Ikke bare en men en mor med 3 unger!

Det var et utrolig syn å se henne krysse veien rett ved bilene..

Denne karen så vi ofte og mer enn en gang ble han forvekslet med en bøffel på lang avstand… (som jo er en av «the big five»)

«men det er alltid en gnu»

Ble vårt nye ordtak og betyr en viss skuffelse 😁

Men dagen var fantastisk, tross vær og ingen løver..

Vi så masse impalaer;

Mange giraffer;

Og rompa på et nesehorn langt oppe i en ås.

Fornøyde forlot vi parken akkurat tidsnok før den stengte…..

hadde ikke vært så gøyt å overnatte der inne…..

Teltleiren lå like utenfor og ga en riktig «safarifeeling»!

Noen teltet med egne telt, men vi leide et telt med både kjøleskap, lys i taket og dør som kunne låses!

Om kvelden lå det impalaer like uten for teltet

Vi sovnet med hodet fullt av inntrykk og gledet oss veldig til neste dag,med nye opplevelser.

🐘🦒🦏🐒🦓

Temperaturen falt 20 grader!!!!

Tirsdag kveld satt jeg på terrassen på hotellet og gledet meg til kjæresten skulle komme neste dag.

Det var sol og 36 grader.Utpå kvelden begynte det å blåse litt i palmene og etterhvert kom det litt regn.

Forbigående tenkte jeg og bekymret meg ikke……

Vi er jo tross alt i Afrika…

Men siden har det regnet og temperaturen har falt til 13 grader!!!!Igår skulle vi som sagt siste dag på jobb og Jan gledet seg til en runde golf på den flotte banen.

Litt regn plaget ikke ham…….

Men banen var stengt på grunn av for mye vann!!!Istedet ble det en spasertur rundt på banen……som ikke er helt det samme……

Vi reiste på jobb for å ta farvel………vi hadde med oss sjokolade til personalet på traumaunit og gikk runden..

Den branskadde mannen var død…trist,men godt det var slutt på lidelsene hans…

Jeg gruet meg til å ta farvel med Sophie….føler at jeg svikter henne ved å dra…

Jeg motet meg opp og gikk inn.

Fortalte at nå skal vi reise hjem, at jeg var glad jeg hadde truffet henne og jeg ønsket henne alt godt.Hun så på meg og jeg vet hun hørte hva jeg sa…. jeg gikk derfra med tårevåte øyne og en vond klump i magen…

Trøster meg med at nå er de ansatte mer oppmerksom på henne og gir henne bedre pleie…❤❤❤

Tilbake på hotellet tok vi oss en kjøretur inne på området.

Det er et stort inngjerdet boligområde med masse eneboliger, flere hoteller og golfbane.

Her bor de rike avskjermet fra «de andre» med piggtråd, elektriske gjerder og tungt bevæpnede vakter…..

Endel av området er et dyrereservat, samtidig som det bor mennesker der…Utrolig spesielt å kjøre rundt i et boligområdet og plutselig står det en sånn midt i veien :Om kvelden gikk vi på en utrolig kul restaurant..

Den lå i en restaurert låve, midt inne i en bekmørk skog.

Da vi ankom med Uber,ble vi møtt av en mann med lommelykt som fulgte oss opp i restauranten…..

innrømmer at jeg var litt skeptisk og ikke Super happy over å forlate bilen uten å vite hvor vi ble ført……

Men det gikk fint og maten var fantastisk. 10 retter med vinpakke; 700 kr pr pers. Restauranten var rangert som nr 2 i Pretoria.Vel hjemme igjen krøp vi til køys, klar for en tidlig start idag.

Nå er vi på veien i ca 2 timer.

Første mål er Pilanesberg nasjonal reservat, hvor vi skal bo i telt og forhåpentligvis se «the big five» ( løve, leopard, vannbøffel, nesehorn og elefant)

Men mest av alt vil jeg se giraff som jeg syns er superkule dyr 🦒🦒🦒

Håper bare finværet snart er tilbake 😟😊

PÅKJØRT!!!!

På vei til flyplassen skjer det som ikke skal skje….Vi stoppet litt brått for rødt lys og bilen bak kjører i rompa på oss 😰

Det første jeg tenker er:» å nei nå kommer vi for sent på flyplassen for å møte kjæresten!»

Vi får stoppet langs veien et sted, noe som ikke er helt ufarlig med denne trafikken og får inspisert skadene..

Som er omtrent ikke eksisterende! Noe som er ganske utrolig mtp at det er en liten blikkboks vi kjører rundt i.

En liten liten bulk og en sort prikk på den hvite støtfangeren er alt.

Mannen som kjørte på oss er fortvilet og sier:» I am so sorry» om og om igjen..

Vi får tlf nr hans og kjører videre, med plan om å ikke si noe til utleiefirmaet om de ikke sier noe…

Vi ankommer flyplassen i god tid, får levert inn leiebilen uten noe problem 😁😁 og får hentet den nye bilen vi nå skal leie….

Glad det er en litt mer robust bil, både mtp trafikkbildet, men ikke minst at det er denne vi skal kjøre med på safari…..

greit å ikke sitte i en pitte liten bil blant stooooore elefanter 😟🐘🦏

Ventingen på flyplassen var nesten uutholdelig, men vi slo ihjel litt tid ved å kikke på julepynten som er litt annerledes enn hjemme….

Jeg har i allefall ikke sett jule-nesehorn på åsane senter 😁

Vi lærte også hvem flyplassen er oppkalt etter : O.R Tambo internasjonale airport.

Oliver Reginald Kaizana Tambo (27. oktober 1917 – 24. april 1993), også kjent som OR Tambo , var en sørafrikansk anti- apartheid- politiker og revolusjonær som fungerte som president for African National Congress (ANC) fra 1967 til 1991.

SÅ kom endelig kjæresten ❤❤❤

Vi er jo så cheesy og forelsket at det ble gjensynsscener som sikkert fikk folk rundt oss til å tro vi ikke hadde sett hverandre på 1 år ❤

Men det var så fantastisk å endelig ha han hos meg igjen… tøffe dager og sterke inntrykk hadde gjort savnet enda sterkere…

Vi kjørte tilbake på hotellet og hadde kjærestekvalitetstid ❤❤❤

Så tok vi en spasertur på området, gikk innom golfklubben så Jan fikk booket seg en golfrunde til i dag.

Om kvelden tok vi en uber til Pretoria sentrum der vi hadde booket bord på en velrenomert restaurant – hvor vi nøt kvelden og hverandre
❤❤❤❤❤

Nå er det frokost og avgårde til siste dag på jobb 😷

I dag kommer kjæresten !!!!

Åååååå som jeg gleder meg❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤❤Igår gikk vi på jobb på dagtid.

Vi var i akutt mottak som var veldig stille og nesten tomt.En liten jente på 6 år som kom inn i går kveld etter en påkjørsel var død fikk vi vite.

Traumatisk hjerneblødning.

Hun hadde allerede en dillatert pupille da de sendte henne til CT, men ting går dessverre litt for tregt her…

Her blir man ikke «rushet» i full fart til CT og rett videre til operasjon…

Jeg kan ikke fri meg fra tanken at hadde det vært i Norge hadde hun hatt en bedre sjanse…

Hun hadde kanskje ikke blitt påkjørt heller?

Her er det ingen sikker skolevei, gangstier eller overgang/broer over motorveien…

Her må man gå langs med biler som suser forbi i 120-160 km/tOg kanskje løpe over flere felts motorvei for å komme dit man skal…

Vi gikk deretter til Traumaunit og hilste på «våre» pasienter.

Miss Sophie ble snudd, smurt, tøyd og bøyd.

Jeg spilte korsangene på Spotify og sang med.Håper hun likte det.

Deretter fjernet Kristina og jeg et thoraxdren på en ung gutt som ble knivstukket på fredag.

En skikkelig sjarmør og superglad for endelig å bli kvitt drenet….Etterpå pakket, ryddet og vasket vi leiligheten og reiste til hotellet hvor jeg skal bo med kjæresten i 2 dager.❤❤

Idag har vi fri fra jobb og skal bare kose oss og i morgen er siste dag på sykehuset.

Da har vi jobbet svært intensivt i 2 uker i strekk.

På fredag går turen videre på safari 🐒🦓🦁🦏🐘

Nå er vi på vei til flyplassen og selvfølgelig pøser regnet ned….

Kjedelig for de som kommer fra kalde Norge til Afrika…Men Kjæresten kommer og da kan ingenting ødelegge humøret mitt ❤❤❤

En annerledes hverdag….

Det er rart hvor fort man får rutiner og hvor fort man venner seg til ting……

Det som er så veldig annerledes i starten, blir raskt normalen…

Vi starter f.eks dagen med hver vår AIDS forebyggende tablett….

Hvorfor?

Det er det flere årsaker til.

I akuttmottak er det ofte blodsøl og pasienter som er tildekket av blod…..

Der ligger også endel sprøytespisser etc rundt omkring. Uryddige forhold er ganske farlig når det gjelder smitterisiko…

Vi er også med på operasjoner og kan få blodsprut etc på oss. Kristina opererer jo også og kirurger kan være uheldig å kutte seg selv med skalpell…

Sør Afrika har høy forekomst av HIV/AIDS.

Det er mange årsaker til dette, men en av de viktigste grunnene til landets katastrofale hiv/aids statistikk er den tidligere presidenten Thabo Mbekis støtte til HIV og AIDS fornektelse!!
I Sør Afrika hadde denne fornektelsen en betydelig innvirkning på folkehelsepolitikken fra 1999 til 2008.
Mbeki kritiserte den vitenskapelige enigheten om at hiv forårsaket aids.
I 2000 organiserte han et rådgivende panel for HIV / AIDS som inkludert flere forskere som benektet at HIV forårsaket aids.
Dette har ført til at man ikke bare har lukket øynene for hivtrusselen, men også forsøkt å forklare den ut fra en fullstendig feilaktig medisinsk forståelse av hva hiv/aids er.
I de påfølgende åtte årene av presidentskapet hans fortsatte Mbeki å uttrykke sympati for HIV / AIDS-fornektelse, og innførte politikk som nektet antiretrovirale medisiner til AIDS-pasienter.
Mbeki-regjeringen trakk til og med støtte fra klinikker som begynte å bruke AZT for å forhindre overføring av viruset fra mor til barn.
Denne politikken har fått skylden for 343 000 og 365 000 dødsfall.
Etter massivt internasjonalt press og etter at epidemien har fått katastrofale dimensjoner og satt den økonomiske utvikling i landet drastisk tilbake, har sørafrikanske myndigheter modifisert sine holdninger og begynt å ta tak i problemet
Siden 2008 har Mbeki vært taus om sine synspunkter og politikk om aids.

I tillegg til regjeringens elendige HIV politikk, har medisinene også vært dyre og dermed umulig å kjøpe for de fattigste…..

Det vil si at vi må regne med at mange av våre pasienter er HIV positive…..

Vi er selvsagt forsiktige og med gode rutiner + medisiner som forebygger smitte ved et evt uhell føler vi oss veldig trygge. Tross alt er det HIV positive pasienter i Norge også, så alle må behandles likt.

Så er det apekattene som løper rundt på sykehusområdet…. Dette bildet er tatt ut fra Miss Sophies vindu…

I tillegg er det masse katter ..de blir godt tatt vare på, har kasser å bo i og skåler med vann…

Det er tydelig at de er ønsket her og det er faktisk ingen rotter/mus å se 😁

Høye murer, bevæpnede vakter, strøm og piggtråd gjerder overalt.

Det skal gi trygghet og gjør jo det på et vis…..men det er også skremmende at det er nødvendig alle steder…

Ikke å kunne kjøre etter mørkets frembrudd….

….men å likevel gjøre det….

En død slange i veien som minner meg på om at her finnes dyr vi ikke har i Norge….😟

Sommer💥💥💥…..selv om det snart er jul…..

Alt dette har fort blitt normalen…..

Og jeg har bare vært her knappe 2 uker…..

Det er ikke så vanskelig å forstå at de som bor her ikke lenger sjokkeres like mye av skadene som kommer inn til sykehuset…..

At de ikke lenger hever et øyenbryn over all volden i landet….

Det er ikke rart…..men trist at det er slik….

Når vi flytter normalen for hva som er akseptabelt, blir det kanskje enda vanskeligere å endre på ting…

Jeg er glad jeg bor i Norge, jeg er glad jeg får reise ut og lære hvor utrolig heldig jeg er.

Jeg skulle ønske flere hadde fått sjansen, da hadde kanskje flere vært villig til å dele litt mer på godene….

❤❤❤