Nye utfordringer

Så kom meldingen igjen. Det brenner i Moria leiren og Norge har blitt bedt om å hjelpe. Denne gang kommer forespørselen gjennom WHO.

Kan jeg reise?

Jeg svarer umiddelbart ja, men når meldingen er sendt angrer jeg….

Ikke fordi jeg ikke vil reise, men jeg har bestemt meg for at jeg alltid skal spørre min mann og mine barn først….

Jeg skynder meg å sende melding til ungene og kjæresten, men jeg nevner ikke at jeg allerede har sagt ja….

Jeg tror ikke de kommer til å være negativt innstilt, men er de det kan jeg selvsagt trekke meg igjen..

De sier ikke bare ja, de er stolt og glad over at jeg bidrar ❤

Vi får liten tid på oss. Allerede neste dag skal vi innfinne oss på Starum for brief og trening på smittevern. 2 dager senere går flyet til Lesvos.

Vi er veldig spente….

Vi vet at dette blir et veldig spesielt og tøft oppdrag. Både psykisk og helt sikkert fysisk. Men vi er et godt team! Mange av oss var i Italia sammen, noen var på Samoa og noen er med for første gang. Men kompetansen og erfaringen i teamet er milelang. Jeg er også svært glad for å ha den samme gode ledelsen som vi hadde i Bergamo.

Vi har alle sett nyhetene. Det er mye sinne, frustrasjon og fortvilelse. Det utgjør selvsagt en sikkerhets risiko for oss, men vi stoler fullt og fast på vår team ledelse og sikkerhetsansvarlige. Dette kan de.

Vi er klare og mer enn villig til å gjøre en innsats for mennesker i nød. Vi er spent, men ikke redd.

Pga den betente og vanskelige situasjonen blir det ikke blogg eller intervju med meg/oss de første dagene. Det vil etterhvert bli sluppet litt mer opp på disse restriksjonene, når vi har mer oversikt over situasjonen og har mer å fortelle. Jeg holder dere oppdatert når jeg kan.

❤❤❤